Vinterbursdag

Forrige helg inviterte vi til barnebursdag. Det ble den aller første ordentlige barnebursdagen for D. Og selv om vi har hatt mange barnebursdager for E gjennom årene, har nok covid gjort at det å få storinnrykk i det mest private enda føles litt uvant. Vi valgte derfor å gjøre det til en utebursdag, under åpen himmel og med akkurat så mye armslag som man trenger.

Vi flytta bålpanna ut på jordet, satte opp et partytelt og hang opp noen ballonger til pynt. M gravde ut en stor snøsofa som de besøkende kunne slå seg ned i. Så ba vi gjestene om å kle seg godt og ta med seg noe å ake på.

Barna hadde ikke før ankommet, før de begynte å ake. Det passet perfekt, for da fikk bålpanna god tid på å godgjøre seg.

Etter akkurat passe lang akeøkt var pølsene klare. Man blir nok litt ekstra sulten av frisk luft kombinert med aking -og ikke minst den lange turen opp bakken igjen…

Siden flere av gjestene var på sin første barnebursdag, var det fint å ha med seg foreldere. Det var godt og trykt å kunne klatre litt på en mamma eller varme seg på et fang mellom slagene.

Så ble det tid for gaveåpning i det fri. Det var stor stas, både for bursdagsbarn og gjester.

Både store og små koste seg, og de minste gjestene var flinke til å se åpninger for andre aktiviteter enn å ake. E hjalp meg å fotografere. D og E dro på oppdagelsesferd. D slukket tørsten med de praktiske snøplatene vinteren produserte denne dagen. A rullet nedover kjempebakkene, og fant veien opp igjen. Uansett hva de gjorde, fikk alle fine, friske roser i kinnene.

Så ble det kaketid. Barna fikk saft å drikke, og de voksne kaffe fra Kjemhus Kaffebrenneri.

E var på flyvetur…

…E ville fotograferes så hun kunne få se bilde av hvordan hun så ut som enhjørning…

…I hadde nettopp kommet hjem fra ferie i Tyskland, var litt nsyk og sliten, men syntes det var deilig med frisk luft…

…E syntes det var tryggest i armene til pappa…

…mens K og A ville ta seg en siste aketur.

Festen ble avsluttet med at alle fikk hver sin turgodtepose; selvfølgelig inneholdende Kvikk Lunsj og klementin.

Det ble en utrolig fin dag, og vi innså at det å ha et vinterbarn ikke er noen hindring for å kunne arrangere utebursdager.

Previous
Previous

Let´s do 52/10: The eyes have it

Next
Next

Let´s do 52/9: Selfie