Til utlandet 4/12: Zoologisk-botanisk hage og stemning i sentrum
Det var en ny uke, og E kom til å være opptatt på universitetet hele dagen. Resten av oss dro i byens dyrehage, Wilhelma, som vi hadde hørt så mye fint om i forkant. Prisene var gode, og bredden i hva vi kunne se der var enorm. Vi startet hos pingvinene og i frifuglområdet. Der møtte vi hekkende storker som fulgte med på folks bevegelser fra redet sitt. Publikum ble bedt om å se opp, for å unngå å bli truffet av nedfall…
Turen gikk videre til insektariumet og sommerfuglhuset. Det var frodig og vakkert, og sommerfuglene var flyktige. Den eneste jeg fikk til å fotografere, var en som hadde satt seg fast i et edderkoppnett. Det er jo en del av naturens gang det også. Det mest fascinerende var likevel å bli vitne til at en sommerfugl kom ut av puppen sin. Det var en litt mer gotisk seanse enn jeg hadde sett for meg, men jeg ville aldri vært den foruten.
Vi gikk inn Amazonashuset, og igjen ble vi slått av hvor frodig det var. Her kom vi rett etter at dyrene hadde fått mat, og det var mye aktivitiet i dem. Det aller mest underholdende var å se et dovendyr spise maten sin. Bevegelsene var overraskende kjappe. Kanskje han var sulten?
Vi ble stående en god stund ved ett av de større akvariene. Det er fascinerende å se på fisk i vann, spesielt når de blir så store og kommer så nær. Det er som to verdener møtes og hilser vennlig på hverandre.
Ikke alle dyr var der de var forventet ut fra kartet. Det er noe helt eget ved å plutselig bli overrasket av et badende neshorn, en voktende tiger eller et yndig rådyr. Her gjaldt det å ha øynene med seg og være observant.
Vi måtte inn for å få et glimt av gorilla. D var mest fascinert over hvor store hender de hadde, og måtte prøve å legge sin egen håndflate i en gorillahåndflate. Vi la igjen noen mynter for å støtte videre artsbeskyttelse.
D elsker alt som minner henne om hester, så vi måtte ta en god titt på zebraene og villeslene.
Vi fant et klatretårn, og D ville gjerne boltre seg litt der. Vi hadde enda en varm dag, så det var godt å avkjøle seg litt under de høye trekronenes skygger.
På vår vei videre dukket det opp et par overraskelser til. Både D og M var råskinn til å spotte de dyrene som ikke nødvendigvis var synlige umiddelbart.
Vi kom til den mauriske hagen, og dette var virkelig en oase.
Her ble vi en stund, fant roen og la en plan for resten av besøket i parken.
Turen gikk videre til terrariet og krokodillehallen. Her ble det en blanding av fint og skummelt. D fikk hilse på skilpadder, noe hun hadde gledet seg til hele dagen. Men det var også en del som skapte ubehag, som en gigantisk alligator som kom fram fra skjulestedet sitt. Jeg er overbevist om at han så oss som et bytte, og godt kunne tenke seg å spise oss til middag…
Etterpå var det godt å komme seg ut i frisk luft og dagslys. Vi fant harmoni og balanse igjen ved vannets skvulping.
Og så er det meg og mitt oppheng i flamingoer, da. Her ble det en god stopp, og mange bilder ble tatt.
Etter alle disse inntrykkene, fikk D lov til å velge seg ut en liten gave fra dyreparkbutikken. Hun forelsket seg fort i en myk bamse.
Helt til slutt gikk vi gjennom Palmehuset, som bød på sekjson etter seksjon med spennende inntrykk fra ulike kontinenter. Frodig og vakkert.
Med det var vår dag i dyrehagen over. Alle dyr, insekter og organismer er ikke nevnt. En badende og leken bjørn, godmodige elefanter, en vis sjimpanse, døsige løver og mange andre ble ikke nevnt, men var likevel en viktig del av opplevelsen. Parken kan absolutt anbefales. Ingen køer, bare rolig tempo og dyr som har det fint.
Men dagen var på ingen måte over. E var ferdig på universitetet for dagen, og møtte oss i sentrum.
Vi trengte litt rask energi, og hun tok oss med til Cinnamood, der vi kunne velge spennende smakskombinasjoner på den evige favoritten kanelsnurr. Jeg valgte pistasj, og var i mitt eget lille paradis mens jeg nøt den.
Vi gjorde unna noen småærender, før vi innså at det var på tide å få seg middagsmat. Vi holdt oss i sentrale deler av byen, og valgte å spise burger midt i folkelivet. Det var en god dag å gjøre det på, for Tysklanfd skulle spille VM-kamp noen timer senere, og byen bygde opp stemning til det. Solstrålene var gylne og alt vibrerte.
Ettermiddagen ble til kveld, og vi ruslet hjem. Dagen hadde gjort oss enda litt mer begeistret for Stuttgart og alt byen har å by på. Og selv om Tyskand tapte kampen og dermed var ute av VM, vedvarte den gode stemningen.