Til utlandet 3/12: Kollektiv, campus, utsiktspunkter, leke- og slottsplass og middag under åpen himmel
En ny dag i Stuttgart, full av muligheter. Det var søndag, så vi måtte ta litt ekstra ansvar selv for å finne ting å fylle dagen med. E hadde en plan. Vi tok farvel med nabolagskatta, før vi la ut på dagens utflukt.
Første stopp var studentkollektivet der E bor. Vi fikk se rommet hennes og fikk en omvisning i resten av bygningen. Det minte meg stort om mitt første år som student i Trondheim, på Moholt studentby.
Videre gikk turen til campus, til stedet der E har studert dette semesteret.
Vi måtte selvfølgelig ta en liten fotoshoot ved skolens landemerke.
Vi fartet videre med kollektivtilbudet. Det var midt i hetebølgen, så det var deilig og svalende med disse avbrekkene.
Enda bedre var det å svale seg ned med en is og litt iskald drikke. Vi tok en liten stopp i en lokal isbar. Bevertningen var smilende og hyggelig, og satte så stor pris på oss at vi voksne fikk gratis kaffe.
Etter en liten beinstrekk ville E vise oss et utsiktspunkt hun ofte drar til sammen med vennene sine. Stuttgart er en bratt by, og som en konsekvens av det er det mange steder man kan speide utover.
Vi fikk også oppleve Stuttgarts egen tannstangbane, og det ble en bratt tur. Trikken hadde en egen sykkelvogn, som skulle gjøre det mer gjennomførbart for syklister å ferdes i området. Utsikten underveis var fantastisk, og det var litt ekstra spennenede å kjenne hvordan trikken ristet og jobbet underveis.
Selv om det var varmt, prøvde vi oss litt til fots også. E ville gjerne ta oss med til en parklekeplass der hun hadde spilt mye volleyball med vennene sine.
D elsket å være der, og vi hadde ingen hast med å gå videre. Spesielt vannpumpa var populær. Den ga muligheter for deilig avkjøling i den stekende sola. Tiden gikk fort, og plutselig kjente vi at flere av oss hadde litt lavt blodsukker. Heldigvis hadde E noen jordbær med, som sørget for litt raskt energipåfyll før vi fortsatte videre.
D har mye kortere bein enn oss andre, og da hun gjorde oss oppmerksom på at hun begynte å bli sliten, slo det oss hvor mange flere skritt enn oss hun hele tiden må gå. Hun var litt lei, men da hun fikk tilbud om å sitte på toppen av verden, var alt plutselig greit igjen.
Enda bedre ble det da vi fant et lunsjsted, og hun fikk plukke ut det hun ville fra menyen. Det ble is, gitt. Igjen.
Dagen var enda forholdsvis ung, og vi hadde ingen planer om å legge inn årene enda. Vi fikk tak i noen croissanter og take away-kaffe, før vi satte kursen mot byens slottsplass.
Her var det et yrende folkeliv, men samtidig godt med albuerom. Rent og velholdt, og med en behagelig stemning. Her var det godt å være.
Vi flanerte rundt, og lot innfallene styre oss…
…helt til vi kjente at det var på tide å komme seg hjem. Jeg stoppet opp overalt fordi jeg så noe jeg bare måtte ta bilde av, og D tok seg tid til å hilse på nabolagsdinosauren. De andre to var mer målrettet.
Vi bestemte oss for å ta dagens middag under åpen himmel, så vi kjøpte med oss noe varmmat, og tok turen opp i høyden igjen. Dette var rett bak leiligheten vår, en uendelighet av trappetrinn oppover. Vi rakk fram mens lyset var gyllent og alt var på sitt vakreste.
Til og med en ganske middelmådig kebab tok seg godt ut i det vakre lyset. Glade og mette ruslet vi ned igjen (det var hakket enklere enn å gå opp), og slo oss til ro i leiligheten resten av dagen. Det føltes som en søndag vi hadde brukt på best mulig måte.