Til utlandet 5/12: Utsikt, kirkeidyll, skilpadder, kaffebrenneri og mexikansk påfyll

Vi startet med lunsj på livlige Weltcafé. Her var det god stemning og fornuftige priser. Og vi fikk akkurat det påfyllet vi trengte for å komme i gang etter en svært rolig start på dagen.

Underveis til dagens første destinasjon, ble det knipset ett og annet stemningsbilde. Ofte er det nettopp disse bildene som overrasker mest når jeg blar gjennom dem i etterkant, for de viser noen av de tingene som virkelig er miljøet, uten at det er store severdigheter man tenker man må forevige.

Aller først prioriterte vi en tur på lekeplass. D ville gjerne tilbake til den vi allerede hadde besøkt, og på veien dit stakk vi like gjerne innom en til.

Derfra tok vi beina fatt til et nytt utsiktspunkt der E har vært mye. Igjen beveget vi oss ganske bratt oppover, og selv om vi netttopp hadde vært i urbane strøk, var vi plutselig i veldig landlige omgivelser. Det var grønt og frodig rundt oss, og langs hellingene slynget vinrankene seg.

Innsatsen var virkelig verdt det, for på toppen ble vi belønnet med en fantastisk utsikt over byen. Vi ble sittende der en stund, og føle på å være både nært og veldig langt unna byen.

Omvisningen fortsatte, og vi beveget oss til en del av byen vi ikke hadde sett enda.

Turen gikk til Feuersee. Der ligger Johanneskirche, kjent som Stuttgarts Notre Dame, på en halvøy. Spiret ble ødelagt under 2. verdenskrig, og ble aldri erstattet. Nå står kirken der som et minnesmerke mot krig.

Sommervarmen lokket fram skilpadder som bor i vannet, og vi ble stående lenge og observere de søte innbyggerne.

E var fornøyd med å ha fått vist oss steder som har betydd mye for henne mens hun har bodd i Stuttgart. Nå tok M over, og tok oss med til et kaffebrenneri han hadde sett seg ut.

Det var en herlig stemning der, og jeg fikk flashbak til caféstestemninger i New York. Alle fikk påfyll etter behov, og ikke minst gode muligheter til å svale seg ned før vi gikk ut i sommervarmen igjen.

Vi holdt oss i området, og D så en åpning for å leke litt igjen. Hun nødet meg også til å bli med, og jeg vaiet litt awkvard sammen med henne mellom asfalt og skyer, mens vi ventet på middagsmat.

Det ble spicy mexikansk mat denne dagen. Og kjærlighet på pinne til dessert til snille jenter.

Det var forholdsvis tidlig enda, men etter dette vendte vi nesa hjem igjen. Vi gledet oss stort til å se Norges neste fotballkamp, mot Elfenbenskysten. Gleden stod i taket i leiligheten vår da Norge tok seieren hjem. Vertene våre fikk det med seg, og var rause nok til å gratulere, selv om Tyskland røk ut kvelden før. Det kilte i magen, og sommeren var fortsatt ung.