Inn i Eventyrskogen
Etter at vi var tilbake fra Vegglidagen, mens ansiktsmalingen fortsatt gjorde D til en flyktig sommerfugl, gikk vi rett inn i Eventyrskogen. Det var en sånn dag at det ene tok det andre i hånden og leide det med seg.
Vi ville vise M at det faktisk finnes en feverden der inne, mellom alt det grønne.
Han var skeptisk, men D viste vei gjennom bregnene. Plutselig dukket det opp foran oss. Et bittelite, magisk univers, med tilgang til en parallell verden.
Vi måtte også ta en nærmere titt på de forlatte ruinene rundt oss. Dette var et magisk sted da jeg var barn også, men da var det et vannfall her og en dam på oversiden. Nå er bare minnene igjen, sammen med en eim av mystikk. Hva har egentlig skjedd her i tiden mellom da og nå?
D ville utforske mer. Forsere hindringer og balansere på trestammer. Det er en helt egen ro i skogen, og tiden går saktere når vi er der.
Men et lite steinkast unna ventet hverdagen. Middag måtte lages, og vi måtte gjøre oss klare for neste utflukt. Det var om å gjøre å bruke tiden godt, nå som sommerferien var på hell. Neste dag skulle vi til mer urbane strøk, på søken etter helt andre opplevelser og stemninger.