Instagram i august: wind of change

1.Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.

2. I august slo vi rot hjemme. Vi nøt godt av hagen -med tendenser til radgard. Vi ble et familiemedlem rikere og kjente at huset fyltes på en god måte. Det bugnet i pallekassene, og vi prøvde å finne middager der det var naturlig å bruke salat. Den har vært rekordgod denne sommeren. Jeg fikk en dyrebar gave av M -den aller siste koppen med kaffe fra egenbrente bønner. Nå er kaffeeventyret ugjenkallelig over.

3. Drivhuset lokket fram tomater, agurker, urter og lukterter. Klarer vi å skape et enda større mangfold neste sesong?

4. Vi begynte å telle ned feriedagene, og kjente på behovet for å også fylle siste rest med godt innhold. Vi laget hjemmekino, og med litt hustrig vær ute smakte det godt med varm kakao. Vi besøkte naboene som har blitt litt mindre naboer, og fikk se hvordan de gjorde et hus til et hjem. Vi lette etter øyeblikkene som ga mulighet til å fortsette det store maleprosjetet. Strøk for strøk nærmet vi oss fullført. D ga meg en million hjerter, og jeg følte meg elsket.

5. Vi kom fashionably late i bursdag. Jeg lånte smykkene til D, og K fikk seg en yndlingsplass. Jeg luftet vintageklær fra Berlin, og kunne fastslå at de fungerer like godt i rurale som urbane strøk.

6. Vi befant oss i den tynne sonen mellom sommer og høst. Parasollen ga skygge mot de sterkeste sosltrålene, mens vi fikk både plommer og tyttebær i hus. Omgivelsene var grønne, men her og der stakk det seg fram noen gylnere farger. Dagene inviterte til å gå barbeint ut, mens kveldene var kjølige og minnet oss på at det snart er på tide å hente fram tykkere klær.

7. Tekstiler i det fri, dansende til vindens rytme.

8. Og så en siste bytur før sommerferien var over. Med cafébesøk, kjøp av kjole til aller første skoledag, hvisking om bursdagsønsker og mormorbesøk.

9. Enda en gang tok jeg tekstiler med ut, denne gangen for å fange skyggenes dans.

10. Og når jeg først var der ute, måtte jeg ta noen bilder av D i den fine kjolen sin, med blomster i hendene og sommerfugler i magen. Hun kjente på et stort alvor ved å skulle bli skolebarn.

11. Det ble aller siste helg før ferien var over. Vi var på Vegglidagen og koste oss med ansiktsmaling, ridning, ballonger, vafler og aktiviteter. Vi gikk hjemover sammen, og etter de tunge oppoverbakkene fortjente D en liten overraskelse. Hun fikk et kremmerhus fylt av ting til skolestart. Bare én feriedag igjen nå, så var hun førsteklassing. Neste dag hang vi opp kjolen hun skulle starte livet som skolebarn i. Den hang der i sensommersola og ble et symbol på alt nytt og spennende som ligger foran oss.

12. Jeg lekte meg med lukkertid og bevegelser. I et mørkelagt rom inne, og i et flombelyst utelandskap. Ekstra fint ble det da jeg satte kontrastene opp mot hverandre.

13. Det var som sommeren ville gi by oss av alt overskuddet den hadde igjen på den aller siste dagen av sommerferien. Det var nesten 30 grader ute, og etter en fotojobb i solsikkelandskap dro vi videre til gården vi drømmer om. Det føltes varmt i magen, og alt var godfølelser.

12. Og så var dagen her. Sommerfuglene i magen hadde blitt til en liten tornado, og det lille hjertet banket ekstra fort. Men når hun først kom i gang ble det så bra, og hun bar lykken utenpå da hun kom hjem fra sin aller første skoledag.

13. De neste dagene handlet om å finne tilbake til hverdagsrytmen igjen. Og heldigvis kjenne på at hverdagen er ganske fin den også.

14. Sommeren kollapset inn i høsten, og jeg lette etter sesongens nye lyder, stillheten i landskapet.

15. Det ble 2 x høstens vakreste eventyr. Det var tid for loppemarked, og jeg fant unike skatter. Det ble helg, og vi hadde familie på besøk. Tante A hadde med gave, og D fikk utfolde seg kreativt.

16. Og før vi avrundet den aller siste helga i august, tjuvstartet vi på feiring av bursdagen min. Familien var samlet, og sommeren ebbet ut på best mulig måte.

Next
Next

Let´s do 52/35: Quiet