Instagram i august: tid for omveltning

1.Sommeren slo kollbøtte og ramlet inn i et nytt semester. Alt var nytt og annerledes og til tider litt Alice-in-Wonderland-aktig.

2. Etter hvert som sommeren ebbet ut, visste vi at det nærmet seg den store avreisen. E skulle ut i verden og bli der lenge. Men midt i dette ble det bestemt at vi skulle ta imot noen som skulle på sin egen reise. Vi brukte de siste feriedagene på å gi huset en liten oppgradering, men passet samtidig på å nyte de pastellfargede sommerkveldene. De var fortsatt lune og myke, og ga lovnader om mye godt enda.

3. Jeg sluttet å være lærer og ble innholdsprodusent i stedet. Sommerferien ble kortere, men sommerdagene vedvarte. Og jeg kjente en sommereng blomstre i hjertet, for alt det nye føltes så godt og riktig.

4. D og jeg fikk gå på bringebærslang, og fikk litt god kvalitetstid sammen etter mange intense dager.

5. Jeg elsket den gnistrende sommeren utenfor, men kjente det duse innemiljøet gjorde godt for den indre harmonien og balansen. Jeg trengte tid til å bearbeide inntrykk, og fant roen her.

6. Skoleferien ebbet tradisjonen tro ut i Vegglidagen. E jobbet sin siste dag i sommerjobben sin, D fikk ansiktsmaling og hoppet uendelig lenge i hoppeslott, mens M for første gang hadde kaffevogna si åpen for salg. Dagen smilte.

7. Jeg trædde nylonstrømpebukser i ulike farger over objektivet mitt, og prøvde å gjenskape 70- og 80-tallets glamfølelse. Rommet til E var tømt, siden det nye familiemedlemmet vårt snart skulle komme, og det fungerte derfor som fotostudio for anledningen.

8. I kom, fant plassen sin og ble fort en del av gjengen. Plutselig hadde vi to tenåringsdøtre, nytt spisebord, ny dagsrytme og nye drømmer. Heldigvis var det mye gjenkjennelig hverdag igjen også.

9. Jeg hentet inn litt av sommeren. Den luktet tungt og søtt og lå så fint i ermet til E.

10. Dagene inneholdt så mye, at de gled litt over i hverandre. Vi gikk små turer for å lufte hodene våre, dro til storbyen for å dra på loppis, stoppet bilen for å ta rare bilder, fikk besøk og tok imot besøk. Og midt oppi det hele bearbeidet jeg alle inntrykkene fra den nye jobben. Jeg følte meg heldig.

11. Nedtellingen nærmet seg nullpunktet. Vi kjente på det; sentimentaliteten snek seg rundt i rommene våre. Men i stedet for å være triste ville vi hylle motet og modenheten til E. Vi forberedte en avskjedsfest for henne, sammen med de hun er aller gladest i.

12. Himmelen var blå og sola sendte varmende solstråler mot oss. Vi dekket på ute, og lot vinden blåse bort alt det triste.

13. Etterpå lot jeg sola kjærtegne E med skygger mens jeg tok noen siste bilder av henne.

14. Og så måtte jeg bare ta enda noen, der hun satt med sola i ryggen og var så klar for det som ligger foran henne. Modig, målbevisst og min. Jeg er så stolt av henne.

…

Alt ble annerledes i løpet av august. Men vi vokser alle sammen på det. Vi har mye spennende i vente mens vi vokser inn i alt det nye.