Instagram i desember: om å få det man har lengtet etter
1.Måneden som skaper de sterkeste følelsene og de vakreste kjerneminnene har allerede rukket å bli historisk. Vi fikk det meste vi drømte om, men lengtet hele tiden etter snø.
2. I oppstarten av måneden flyttet Rampenissen inn, og han bidro med glimt i øyet under hele nedtellingen til den store dagen.
3. D tok på seg Elsakjolen og prøvde å mane fram litt snø. Vi fikk noen blyge snøfiller, men det heldekkende teppet lot vente på seg.
4. Vi laget hjemmekino i stua, og fikk julestemning av det vi så på det store lerretet. Det hjalp på når julestemningen lot vente på seg der ute.
5. Det røde har gradvis kommet tilbake til oss, etter noen år der det var fullstendig tabu. I år har det røde tatt helt over, og huset er julete på en måte det aldri har vært det før. Jeg elsker varmen og atmosfæren det skaper.
6. Det ble den store pepperkakebakedagen, og D gikk til arbeidet med alvor. Med pepperkakekjole og kokkelue fikk hun utført oppdraget på aller beste måte. En smakstest kunne bekrefte at resultatet var godkjent.
7. Rampenissen tok på seg å pynte rommet til D til jul. Jeg fotograferte det rolige og dvelende i kaoset som hadde oppstått i arbeidet med på skape oss en høytid.
8. En kveld tok vi middagen under åpen himmel. Drivhuset hadde kledd seg i isroser, og kulden kysset oss på kinnene våre så de fikk røde roser.
9. Vi fikk på plass svibler, og gledet oss til de skulle åpne seg og spre lukten av julelykke i rommene vi bor i.
10. Ungdommene i den vesle bygda vår fikk en førjulstur til Oslo. Det ble en god blanding av kultur, historie og folkelig julestemning. En liten julegave fra oss til dem.
11. Plutselig var over halvparten av ventedagene unnagjort, og det ble Luciadagen. D og jeg bakte lussekatter, og la noen i fryseren så E skulle få når hun kom hjem til jul.
12. Det ble en ny tur til Oslo, denne gangen med familien. Der plukket vi opp E, og endelig var vi fulltallige igjen. Vi tok inn på pensjonat og koste oss i Oslo hele helga.
13. Snøen lot vente på seg, og drivhuset var ikke lenger kledd i frostblonder. Vi ville gi det litt kjærlighet, så vi tok med alt vi synes er godt og hadde en kvalitetsstund der inne.
14. I huset kom mer og mer på plass, og det føltes som vi snart skulle vinne kampen mot kaoset. Jeg tok en ekstra titt på detaljene og kjente meg hjemme i nostalgien.
15. Arbeidet med pepperkakene var ikke helt ferdig. De måtte jo pyntes også, må vite. Hver pepperkake hadde potensial i seg til å bli et kunstverk. Fire stykk kunstnere utfoldet seg innenfor hver sin stil. Og jammen fikk ikke M montert pepperkakehus også.
16. Det ble tid for juleverksted. Vi satt i timesvis og fordypet oss, før vi innså at det var på tide å ta kvelden. Resultatet ble mer pynt, både til hjem, tre og gaver.
17. Det ble juleferie, og dagene gikk i sin helhet med til å få unna de siste forberedelsene. Svibler og amaryllis begynte å åpne seg, og spredte den riktige julelukten i huset. Vi tente det fjerde adventslyset og gjorde unna resten av handleærendene i byen. Det siste av julebaksten ble lagt i kakeboksene, og vi var i rute.
18. Med ferske avskårne blomster i hus kunne jeg sette sammen julebukettene, og den aller siste luktingrediensen var på plass. Nå anget hele huset av høytid.
19. Det ble lille julaften, og vi gjorde de aller siste forberedelsene. Så spiste vi risgrøt, fant mandelen, og gikk ut til Drivhusnissen med litt grøtrester. Og en smakebit av premiegrisen.
20. Julaften kom og gikk, med alle tradisjonene vi har lagt inn i den. Det ble en fin dag, akkurat som vi hadde ønsket oss. Men snøen vi hadde håpet på helt til det siste lot fortsatt vente på seg.
21. Romjulsdagene ga ro. Vi spiste pinnekjøtt, ble kjent med gavene våre, hadde mer hjemmekino og fikk oss frisk luft. Men viktigst av alt: vi hadde tid til hverandre og tid sammen med storfamilien.
22. Midt i dette våknet også en bevissthet om at det snart er over. Tegnene var der allerede, i blomster som hadde begynt å henge med hodet og støv som hadde samlet seg i krokene. Vemodig og vakkert på en gang.
23. Vi dro til fjells og fikk frisk luft. Himmelen var som en kunstnerpalett, og en liten halvmåne hang i toppen av den som et smykke.
24. Vi dro på enda en fjelltur, og fikk enda en gang servert en vakker vinterhimmel. Det nye var at vi opplevde den med skøyter på beina. Alt var så tindrende vakkert, og vi kjente på en så genuin glede. Dette blir stående som et kjerneminne.
25. Og så, helt plutselig, hadde vi brukt opp midt-imellom-dagene. Det hadde blitt årets siste dag. Etter noen timer i penklær, tok vi på oss uteklærne, og ble værende der ute. Vi tente opp i bålpanna og grillet marshmallows mens vi holdt det gamle året i hånda på vei over i historien.
26. Vi stod der med stjerneskuddene våre, og var klare for nyte festen som snart skulle starte på himmelen. Da kjente vi et lite julemirakel i lufta. For der, helt på tampen av året, kom det vi hadde lengtet etter: snø. Litt nølende, men likevel. Små, bevrende snøflak la seg som et hvitt teppe over landskapet, som en påminnelse om at det nye året kommer med blanke ark og alle slags muligheter.
Med det hadde vi fått oppfylt alle ønskene våre for denne jula.