Instagram i februar: feiringer, kjærlighet og vårstemning. Og et beinhardt farvel

1.Februar var sommerfugler i magen, myke snøfiller fra himmelen, kjærlighet og blandede følelser for å ha kommet til det siste kapitlet i boka.

2. Vi ble bevisste hvor fort tiden gikk, og ville bruke dagene våre best mulig. Samtidig handlet det om å leve autentisk, i de delene som er vår hverdag, vår livsstil, våre øyeblikk.

3. Rommene fyltes med mer og mer dagslys, og med det begynte kreativiteten å boble. Vinteren viste seg fra sin beste side, og vi brukte sparkene våre aktivt: Når vi skulle på besøk, til å gå tur og til å råkjøre ned bakkene. Det ble mange kvelder ut der vi suste av gårde på hvinende meier. Fargeglade tulipaner vitnet om at vinteren ikke kommer til å vare evig, så vi passet på å nyte alt som er godt med den mens vi fortsatt hadde muligheten.

4. Dagene var ekstra fulle av kjærlighet og omsorg for hverandre. Jentene lo hjertelig sammen og M vartet opp med masse god mat. Jeg samlet på øyeblikkene av lykke.

5. Tulipanene slapp kronbladene sine, men M kom hjem med en bukett roser i stedet. Vi overøste hverandre med kjærlighet disse dagene, vel vitende at det aldri kan bli for mye av noe som er godt. Søskenkjærlighet, kjærlighet for kaffe, kjærlighet for det som går sakte, det som er vakkert og det man kan skape selv. Vi visste at vi var midt i en nedtelling, så det var viktig å ta vare på alt dette.

6. Det ble morsdag, og alt fortsatte å gi. Rommene luktet deilig av krydrede retter og kanelsnurrer, og sollyset lagde bølger av lykke gjennom rommene.

7. Jeg malte en vegg, flyttet litt rundt på ting og prøvde å bli kvitt noe av støvet som kom til syne i gatene av vårlys.

8. Det ble helg, og vi inviterte familien til en tidlig bursdagsfeiring for D. I rommet mellom ulike områders vinterferie åpnet det seg en fin mulighet for å samles. Lørdag feiret vi, og søndag fikk vi bonustid sammen. Men så ble det også plutselig litt trist. Tante A måtte reise, og måtte gi en ekstra lang klem til E. De visste at de ikke kommer til å ses igjen før på sensommeren. Det var en påminnelse om at det bare var noen få sider igjen i det siste kapitlet i boka.

9. Vi bestemte oss for å forberede oss best mulig for det som ligger foran oss, og satte sesongens første frø i jorda. Håper det blir fine spirer å følge med på framover.

10. Det kom noen dager med varmegrader, og plutselig føltes våren mye nærmere. Vi tok en liten tur til den andre siden av bygda, for å kjenne på hvor godt den var i gang der. Det var forstatt en del snø, men sola varmet på en annen måte enn vi har vært vant til de siste månedene.

11. Så ble det bursdagen til D helt på ekte, og hun visste akkurat hvordan hun ville ha det. Det var bare oss fire. Vi håpet at dagen skulle vare evig. Litt fordi det er så fint å feire bursdag, men aller mest fordi det var den siste hele dagen vi fire fikk sammen. Vi avsluttet dagen ute, under stjernehimmelen, med spark på silkeføre. Frisk luft og roser i kinnene, men med melankoli i hjertene. Hvordan klare å slippe taket når man er akkurat der man vil være?

12. Siste side. Først de siste timene sammen hjemme, så den siste distansen sammen i bilen. Så var det på tide å gi den siste klemmen. Flytoget kjørte av gårde, siste setning i boka var fullført. E skal ut på egne eventyr, mens vi må venne oss tl hverdagen uten henne igjen.

13. Vi fortsatte dagen uten henne. Prøvde å fylle den med fint innhold og tanker om at det gjør vondt nettopp fordi vi har så mye kjærlighet for hverandre. Midt i det vondeste farvelet på veldig lenge er i alle fall dét fint å tenke på.