Instagram i juni: avskjeder og gjensyn
1
I juni var jeg jublende glad for å få sommerferie, men grunnleggende trist for å avslutte et kapittel med mennesker som bare har vært gode mot meg. Jeg gledet meg over nået, men gruet meg til framtiden. Jeg kjempet en kamp mot kroppen som trengte hvile, samtidig som jeg forberedte meg på en reise. Jeg gledet meg til et lenge etterlengtet gjensyn, men var spent på om jeg hadde energi til å stå løpet ut.
2
Først var alt bare overskudd. Det hadde blitt den glade måneden, og verden eksploderte i lykkelige farger.
3
For første gang heiste vi vårt eget prideflagg, og det vaiet friskt i vinden over den lille bygda vår.
4
Vi prøvde å vinne over kaoset, og M ledet an i kampen mot uorden i hagen. Vi flyttet uendeligheter av jord og fikk kultivert noe av lokallandskapet. Midt oppi det serverte M kaffe og verdens beste hjemmebakte kanelsnurrer, lagde middag, koste med D og vartet opp med en vaffeloverraskelse. Han fortjente en hyllest, og det fikk han.
5
Vi hadde fine helgedager, men regnestykket er fortsatt slik at det er mest hverdager. Intervallet på isspising økte i takt med stigende temperatur. Jeg tegnet og skrev i dagboka mi, og holdt trådene i en design & redesign-utstilling på skolen. D ønsket seg kjøttboller til middag, og jeg prøvde å ta opp en gammel vane med å drikke sitronvann før frokost. D var på Bygdetunet og kom hjem med smør hun hadde laget selv. Hun lot meg smake, og det var på ekte godt.
6
Det var tid for nedtelling. På skolen var det annerledesdager, og det kilte i magen. Bare få dager igjen nå, så var tiden helt vår egen.
7
Ute ble det frodigere og frodigere. Jeg ville overraske kontaktelevene mine med en søt lunsj hjemme hos oss. De overrasket meg først med en nydelig blomsterbukett og ord som varmet. Jeg følte meg heldig.
8
D hadde visjoner, og de ble satt ut i livet. Vi endte opp med tre sett dame Edna-briller, tilpasset personligheten til tiltenkte eiere.
9
Og så dette. Når sommerlyset treffer det gylne håret, og øyeblikket er fullt av godhet. Da står tiden stille.
10
Plutselig var vi på oppløpssida. Ungdomsskolen dro på kulturdag på bygdetunet, med etterfølgende overnatting i telt på den lokale folkehøyskolens område. Kontaktelevene mine kom med varmende ord og vi hadde masse kvalitetstid sammen i litt nye rammer. På toppen av det hele spilte Norge sin første VM-kamp, og den store fotballfesten var i gang. Dagen var 10 av 10, og hjertet mitt slo nesten kollbøtte av alt som var fint.
11
Og så var det endelig sommerferie.
12
En bukett med roser ble et minne om gode relasjoner. Elevene mine var klare for verden utenfor bygda vår. Månen skinte på høylys dag, og solskinnet pyntet rommene våre. D var ikke førsteklassing lenger, og så allerede ut som hun var klar for neste etappe.
13
Vi gikk i selskap hos naboene. D rakk akkurat å ta en runde med elsker-elsker ikke før vi var framme.
14
Dagen etter var vi invitert på grilling og restekaker. Sommeren viste seg fra godsida, og det ble improvisert bading i spreder. D gikk hjem igjen barbeint og i bikini. Vi er heldige som bor som vi bor.
15
Et gammelt husmortips sier at man må ta rabarbraen før sankthans. Plutselig fikk vi det travelt. Men vi rakk både å sanke de søte stilkene og å bake ei rabarbrakake.
16
For første gang på veldig lenge feiret vi en ordentlig sankthansfest. 1. klassingene samlet seg med foreldre nede ved Lågen, og det ble bading, grilling og sankthansbål. Utrolig koselig. Det føltes litt som å ta noen gode verdier tilbake.
17
Hele sommeren lå åpen foran oss, og vi prøvde å finne den helt riktige feriepulsen. Men kroppen min hadde flatt batteri, og jeg gikk rundt med feber og gjorde ting sakte. I varmen klarte jeg likevel å sørge for iste, M grillet og førsteslåtten ble gjort på jordet nedenfor oss. Sommeren skjedde uansett.
18
Plutselig var det klart for avreise på en ferie vi knapt hadde forberedt. Vi kjørte til Larvik og satte oss på ferga til Hirtshals. D hadde med seg en rød koffert, full av aktiviteter og litt godteri. Vi ville prøve en litt ny reisempåte for oss, og skulle farte langt, uten fly. En grønnere reise med mer tid til å oppleve.
19
Fra Hirtshals dro vi videre i bil. M fikk kjøre på Autobahn og storkoste seg med det. På kvelden satte vi fra oss bilen og dro inn til Hamburg med tog.
20
Neste morgen dro vi til togstasjonen for å forflytte oss fra nord til sør. Vi fikk gode seter, og suste gjennom det tyske landskapet. Timene gikk fort, og vi hadde ingen problemer med å underholde oss. Denne måten å reise på ga oss noe mer enn å sitte oppe i skyene. Dette blir ikke den siste togferien vi tar.
Utenfor var det hetebølge, men det merket vi lite til inne i togvogna. Når vi kom fram til dagens destinasjon var vi svale og uthvilte.
21
Men det beste av alt var selvfølgelig at E kom og møtte oss på stasjonen. Hun har studert i Stuttgart dette semesteret, og nå skulle vi endelig få treffe henne og få et inntrykk av byen hun har blitt så glad i. Det var så fint å se søstrene sammen igjen, og jeg kunne ikke slutte å smile.
E fulgte oss verdensvant gjennom byen, og sammen fant vi veien til leiligheten vi skulle bo i mens vi var her.
22
Vi gikk ut for å få oss middag, og traff rett på den gylne timen.
23
Det ble pizza under åpen himmel, og det var deilig å kjenne på den kontinentale kveldsvarmen. Mette og lykkelige tuslet vi hjem igjen, til første natt på et nytt sted.
24
Neste dag var det søndag, og E tok oss med på en rundtur. Vi startet med en tur til kollektivet hun bor i og universitetet hun går på.
25
Det var en varm dag, så vi tok oss tid til en isstopp. Vi fikk ekstra bevertning, med gratis kaffe og glade smil.
26
Etter litt avkjøling, dro vi til parken der E pleier å spille volleyball med vennene sine. D brydde seg ikke så mye om banen, men fant andre ting som interesserte henne vel så mye. Og på toppen av det hele: ferske jordbær i sommervarmen.
27
Vi vandret rundt bare for å føle litt på det, og fant ut at Stuttgatt var en by vi kunne like. Ren, rolig, romslig. Og med glimt i øyet.
28
Den fuktige heten krøllet håret i nakken, og vi hadde behov for litt energipåfyll. Lett sommermat og leken musikk var akkurat det vi trengte.
29
Turen gikk videre til slottsplassen og området rundt, et absolutt mustsee når man først er i Stuttgart. Det yrte av liv, men vi hadde likevel armslag.
30
Denne kvelden tok vi middagen med oss til et utsiktspunkt rett ved leiligheten vår. Igjen traff vi på den gylne timen. Alt rundt oss glitret som gull, og løftet et ganske ordinært måltid til nye dimensjoner.
31
Neste dag var vi overlatt litt mer til oss selv. E måtte på universitetet, og det var opp til oss å fylle første del av dagen.
32
Ingen problem. Vi gikk i byens dyrepark, og kunne fylt hele dagen med det. Det var innholdrikt, men køfritt, og jeg fikk se noe jeg aldri før har sett: en sommerfugls tilblivelse.
33
Det ble ettermiddag, og vi møtte E igjen. Vi nøt fantastiske kanelboller, før vi slo oss ned midt i bybildet for å spise middag. Tyskland skulle spille fotballkamp senere den kvelden, og byen vibrerte av stemning.
34
Det ble en ny dag, og mer sightseeing i Es regi. En liten gåtur, så var vi på en ny lekeplass og et nytt utsiktspunkt. Landlig og rolig, og med vinranker i bakkene. Og ikke minst oasen i sentrum, med den anvendelige kirken og det grønne vannet det bor skilpadder i.
35
Ms kaffeinteresse førte oss til et kaffebrenneri. Jeg slo til med isbiter i kaffen, mens M var mer tradisjonell. Jentene hvisket og tisket og var fine sammen.
Etterpå gikk vi tilbake til leiligheten igjen, og så Norge slå Elfenbenskysten i fotball. Livet var godt.
Juni var bølgende følelser, men til slutt ble alt bra. Bekymringer ble glemt og energien kom tilbake. Og ikke minst: alle fire var samlet igjen.