Instagram i mai: Den ettertenksomme novemberfølelsen midt i våren
1
Mai var annerledes og lik, kald og varm, glad og nostalgisk.
2
Vi startet måneden på bortebane, nærmere bestemt på Sørlandet. Som alltid var det som en lang, varm klem å komme hjem til søsteren min. Hjemmet hennes inspirerer, og har den beste atmosfæren å bare være i.
3
Vi pleier å ta en maitur til Sørlandet, og det pleier å føles som startskuddet for sommeren. Denne gangen var turen helt i begynnelsen av mai. Vannet var kjølig enda, og vinden blåste friskt. Det ble ikke noe åpning av badesesongen denne gangen, men fargene og lyset var helt magisk. D jaktet på bølgene, og M fikk kurert havlengselen sin.
4
Vi leide oss et sted å bo med maritimt tema. M har hatt tjeneste på modellbåten i vinduet, og D syntes det var fascinerende å høre om at han hadde klatret helt til topps i masta.
5
Søsteren min og jeg gikk en kveldstur i nærmiljøet. Igjen var lyset vakkert, solnedgangen føltes som sommer, og alt var fullt av forventninger.
6
Neste dag var det tid for den obligatoriske turen på bruktbutikker. Jeg vet ikke om det er moduset jeg er i når jeg er der, eller om det er noe helt annet, men på Sørlandet finner jeg alltid noen skatter som får det til å kile i magen.
7
Og så var det jo selvfølgelig favorittkolonialen vår. Bakverket var bugnende og kaffen balansert. Akkurat som forventet. Og aller best var selskapet og omgivelsene.
8
Dagen var perfekt for å spise is og spankulere. Og hvilepulsen var akkurat der den skulle være.
9
Det ble ettermiddag, og det begynte å rumle velkjent i magene våre. Vi fant oss et sted med den perfekte blandingen av stemning, service og god mat.
10
Helga gikk fort, men vi rakk en tur til på stranda. Tær i sand og iskaldt vann er visst selve lykken for enkelte.
11
Vi ble oppvartet en siste gang før vi måtte sprekke bobla og starte på veien hjemover. Litt vemodige, men fylte til randen av alt som er godt for kropp og sjel.
12
Det er alltid en overgang fra idyllen der man har kontroll på egen tid, til hverdagen der man må tilpasse seg andres tid. Men det å være mamma og få kjærlighet helt gratis på grunn av det gjorde turbulensen mildere.
13
I fjellbygda vår lot den store sommervarmen vente på seg. Hagen var gold og trist, og spirene vi hadde i jorda måtte inntil videre bo i vinduskarmen. Men vi gjorde klart så mye vi kunne, og håpet at det etter hvert skulle lønne seg.
14
Det ble en av Ds absolutte favorittdager. Og heldigvis smittet entusiasmen. Når hun er glad, er jeg glad.
15
Vi inviterte til familieselskap og grilling. Vinden røsket i det nyutsprungne løvet, så måltidet ble inntatt inne. Men midt mellom flere dager av regn, fikk vi i alle fall oppholdsvær på hele nasjonaldagen.
16
Så fulgte fin, stemningsfull hverdag, med impoviserte middager under åpen himmel, duften av hegg, løvetannsgule jorder, crispe sengetøy luftet i soveromsvinduet gjennom en solfylt dag, fingre i jorda og daglig gjennomlufting av huset.
17
Jeg fikk lov å fotografere D, og samlet enda et knippe bilder jeg kommer til å se sentimentalt tilbake på om noen år.
18
Det ble pinse, og D og jeg dykket ned i løvetannsoverfloden og laget oss hver vår blomsterkrans.
19
Neste dag vendte vi tilbake med friske jordbær og et piknikteppe, på Ds initiativ. Hun er en sann livsnyter.
20
Dagene var gylne, og de hustrige dagene var glemt. Det føltes endelig som sommer.
21
Langhelg og dager som fyltes av alt og ingenting. Avslapping i hengekøya og glede over fargesprakende kombinasjoner, ei gate av sol og det forutsigbare i en porsjon havregrøt, en premie og et halskjede av sukkertøy. Lykken er sjelden ekstravagant hvis man først kjenner ordentlig etter.
22
Det ga endelig mening å plante ute. Drivhuset fyltes med liv, og det føltes som hagen endelig våknet etter lang tids dvale.
23
Vi prøvde å leve livet ute. For vi visste veldig godt at nytt regnvær var i vente, og at det var nå vi måtte gjøre det.
24
Regnværet kom, og vi flyttet aktivitetene inn. Og mens regnet dundret på rutene, malte D fram motiver på lerret.
25
Jeg lekte meg med kameraet og prøvde å finne noe jeg ikke hadde sett før. Mønstre, former og repetisjoner.
…
Nå har mai gått, litt utenfor sitt vanlige mønster. Litt kaldere og litt i utakt, men likevel med minneverdige dager.