Instagram i mai: lang tids venting

1.jpg

[Inneholder reklame]

1.Vi ventet på så mye: på godværet, sommeren, på at uendelige regndager skulle ta slutt, på feiringer og svar.

2.jpg

2. Jeg ventet i mange år på svar om røttene mine. De kom etter hvert, og nå ville jeg fortelle en historie om bestefaren vi fant etter mange år, og om hatten han bar fram til sitt siste åndedrag. Kaffebrenneriet lot seg ikke vente på; det skjøt fart, og vi måtte bare henge på. Jeg la rammene rundt en ny måned, og daglig fulgte vi spent med på om de grønne bladene skulle klare seg og bli et helt lite epletre.

3.jpg

3. Vi fant endelig vårblomster på plenen, og stemningen steg flere hakk. LilleD var kreativ i barnehagen, og kom hjem med fine ting. Men enda var det mer grått enn blått, og vi var fortsatt mer inne enn ute.

4.jpg

4. LilleD lot seg ikke affisere, og kjørte show fra morgen til kveld. Alt er spennende, ingenting er skummelt, og alt skal utforskes. Hun kan kose rolig på fanget, eller gjøre rampestreker med glimt i øyet, synge og danse og hoppe fra bordet. Verden er rik for henne.

5.jpg

5. Det regnet og regnet, og forberedelsene i hagen ble stadig utsatt. Vi stelte inne for å holde rastløsheten på avstand.

6.jpg

6. Hverdagene var fylt av fine ting som til sammen fargela ventetiden på en god måte. LilleD insisterte på å gå i sin fineste kjole på en helt vanlig dag, barbeint, mens hun lagde eksentrisk musikk på synthen til pappaen sin. Jeg tok produktbilder for ei venninne, og fikk mengder av takknemlighet tilbake. Vi samlet oss rundt matbordet og tok oss alltid god tid. Jeg eksperimenterte med fotoutfordringer, og fikk ofte med meg E på leken.

7.jpg

7. Produktbilder. Jeg liker å bli utfordret av andre enn meg selv, og håper jeg klarer å strekke meg og utvikle meg litt ekstra for hver gang.

8.jpg

8. Det ble 17. mai, og vi prøvde å skape en koronavennlig feiring lokalt. Vi ventet fortsatt på godværet, men hvitveisen hadde i alle fall meldt sin ankomst.

9.jpg

9. E elsker ESC, og har nå ventet på det i to år. Hele våren har vært en opptrapping til å ta tilbake festen, og endelig var dagen her. Vi kledde oss passende for anledningen, og heiet Italia i mål. Gledesrusen var enorm når rocken vendte tilbake og tok Europa med storm.

10.jpg

10. Etter at konfettien hadde lagt seg, var det raskt tilbake til hverdagen. Og mens vi fortsatt ventet på at det skulle eksplodere i sommerstemning ute, måtte vi gjøre det beste ut av det inne.

11. Det var ikke lenge å vente før det var nye festligheter på gang: E fylte 16 år, og ble plutselig veldig voksen. Hun blåste ut lys på bursdagskaka si -og før vi visste ordet av det var hun på vei for å øvelselskjøre…

13.jpg

12. Mot slutten av måneden ble det ene etter det andre av det vi hadde ventet på innfridd. Og til slutt kom jammen sommeren også. Ulike markblomster fargela grøftekantene, og løvetenner la et gulldryss over åkrene. Vi klekket kyllinger på skolen, og lot restene etter bursdagen forfalle med verdighet. Nå ville vi tilbringe dagene ute.

14.jpg

13. Sola varmet, og ga fregner på nesa og farge til kinn. Vi glemte tiden mens vi koste oss i solstrålene, og kjølte oss ned med svalende vann. Vi spiste is og stelte i hagen, og glemte alt om hvor lang ventetiden hadde vært.

Previous
Previous

Det begynner å føles som sommer…

Next
Next

Let´s do 52/21: Golden hour