Instagram i november: pause

1.Første november kom med en bråstopp. Jeg ble sykemeldt, og plutselig handlet dagene bare om å finne min egen hvilepuls igjen.

2. Jeg forlot et nybygg jeg aldri følte meg hjemme i, koste ekstra masse med familien min, gikk turer og brukte tid på å lage kreative innslag til bedriften vår.

3. Jeg ble minnet på hva som er viktig, og passet på stoppe opp ved de små, men uendelig viktige øyeblikkene.

4. Tiden jeg fikk til overs førte til en ny sanselighet. Plutselig var jeg mye nærmere livsidealet om slow living.

5. En søndag fotograferte jeg de aller fineste, og ble boblende full av helt ekte og ren lykke.

6. Vi markerte farsdagen med frokost og gaver på senga. Jeg gledet meg over at planta som nesten døde fra meg i vår er frodigere enn noensinne. M og jeg oppsøkte en drøm, som ga grobunn for å drømme videre. Vi utvidet sortimentet vårt, og jeg tok produktbilder som jeg fikk skryt av av gründeren selv -med base i London. Den lave selvfølelsen min vokste litt, og jeg turte å tenke at det kanskje finnes andre veier jeg kan tråkke opp enn de jeg er så vant til å gå langs.

7. M og jeg trakk frisk luft i høyden, og menst vi gikk spant vi videre på drømmene våre.

8. Vi bikket midten av måneden, og sto i en kjempeinnspurt med julebestillinger. Midt i stresset tok vi oss likevel tid til å spise det lokale skolebrødet til minne om pappa, tørke støv og prøvesmake på julevarer.

9. Så kom plutselig stormen, og vi var helt ubeskyttet mot naturkreftene. Vi mistet vann og støm, og levde med hyttestandard i flere dager. Vi fyrte i ovnen, tente det vi hadde av lys, lagde mat på vedfyren og tok forfriskende dusjer i iskaldt vann. Det var tungvindt, men koselig. Huset fikk nye lyder, og med det en helt annen ro.

10. Etter stormen føltes alt annerledes. Det var kommet en ny stillhet vi ikke hadde hørt før, og det var akkurat som stjernene lyste klarere. Naturen hvilte etter en skikkelig krampetrekning. Og rundt oss lå trærne strødd. Det var helt perfekt timing at lilleD kom hjem med et lunt brød hun hadde bakt i barnehagen. Det ble som et symbol på det varme, trygge og rotfaste som ligger i bunnen av alle opprør.

11. Ikke før hadde vi fått fordøyd høstens siste opptreden, før vi landet i advent. Det kom noen lenge etterlengtede snøfnugg, lilleD fikk være med på sin aller første julegrantenning, vi pakket ut og gjorde plass til julepynt, tente det første lyset i adventsstaken og åpnet de første gavene i adventskalenderen.

Nå er vi klare for årets vakreste eventyr.

Previous
Previous

Rampenissen har flytta inn…

Next
Next

Let´s do 52/47: Balance