Det ble krumkaker i år også. Men tålmodigheten ble satt på prøve underveis, og denne gangen var ikke presisjonsmålinger av ingredienser nok. Men uansett motstand: røra ble stekt, og vi er klare for krumkaker med multekrem om bare få dager.

Nå er julebrødet kommet ut av ovnen. Gyllent og duftende, som et stykke tradisjon man kan holde mellom hendene. Det er lov å prøvesmake mens det enda er lunt. Resten sparer vi til lange julelunsjer og bugnende bord.

Jeg elsker fargene, smakene og uttrykket. Derfor har makroner i løpet av kort tid rukket å bli en juletradisjon hos oss. Men jeg har enda ikke prøvd meg på å lage dem selv. Jeg støtter like gjerne det lokale næringslivet og får samtidig ett slag mindre å bake selv. Vinn vinn.

I dag koser vi oss med lussekatter (som for øvrig er digre som brød, siden jeg blingsa på oppskrifta…).

…særlig når man samtidig støtter det nestenlokale næringslivet ved å kjøpe et himmelsk utvalg makroner fra Makronpikene i Kongsberg. Mmmm… Hver bit er et eget lite eventyr av en smaksopplevelse.

Noen ting endrer seg fra år til år. Vi prøver ut noe, har det med oss noen julefeiringer, og så må det kanskje vike plassen for noe annet. Men én ting har vært det samme gjennom alle julefeiringene M og jeg har delt: julebrød.