Instagram i oktober: de nære ting

1.Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.

2. Alt det fine gir heldigvis påfyll. Jentene mine, små forberedelser til jul, en vakkert høstscene, å tumle inn i lilleDs univers og fortape seg i lek.

3. De små tingene man blir så takknemlig for når det er så mye tungt. Lyspunktene. Rosafargen på planten jeg fikk fordi jeg var verdsatt av noen, de myke trekkene til lilleD, en dag hjemme med sykt barn, der vi helt styrer vår egen tid, fargene i TV-stua.

4. Vi fortsatte kaffeeventyret vårt, og begynte å tenke litt på te også. Jeg fikk påfyll til boksamlinga mi, men fikk aldri tid til å lese. M dro på høstmarked, og følte seg populær.

5. M fylte år, vi samlet de nærmeste for å feire, og lilleD fikk ha på prinsessekjole. Etterpå spiste vi restekaker i flere dager.

6. Fotograferingen gir heldigvis alltid overskudd og glede. Da får jeg hvilepuls og føler meg som et skapende menneske.

7. Det har vært mange lange dager, med lite tid til annet enn forpliktelsene. Jeg har drømt om overskudd, om inspirasjon og motivasjon, påfyll og energi. I tidsnøden har jeg måttet nøye meg med det helt lokale, det nærmeste miljøet jeg har. Jeg har sett på det med nye øyne, og tenkt at det ikke er så verst.

8. Ting som fyller meg med glede: Vi har begynt å tenke på Berlin igjen, og har bestilt oss leilighet til sommeren. Jeg har så vidt begynt å drømme om hvordan vi skal fylle rommene og nyte dagene våre der. Å dra på impulsiv bygdesafari en søndagsmorgen for å finne noen husdyr å fotografere. At vi kunne høste både tomater og mais fra egendyrkede frø. Poetiske tablåer i eget hjem.

9. Og enda noen ting som gjør meg glad: Når utsikten fra spisebordet gjør at man føler man sitter midt i et norsk folkeeventyr. Når høst og vinter forenes i en iskald omfavnelse; den første snøen på enda struttende farger. LilleDs invitasjon med inn i hennes verden, der gjemsel, luftis og treklemming er viktige ingredienser. Tomatsuppe og pannekaker på en helt vanlig tirsdag.

10. Jeg prøver å magasinere alt som er godt: Det jeg synes er vakkert rundt meg. Det lilleD undrer seg over. Scenarier jeg ikke forstår, men som åpner for å fantasere. Tilstedeværelse i det som er mitt eget.

11. Helgene er heldigvis harmoniske, og da tar jeg meg alltid tid til å leke litt ekstra med lyset.

12. E er min muse, og stiller opp så jeg skal kunne lære meg mer. Nå drømmer jeg om å kunne gjøre mer av dette og mindre av det som holder på å spise meg opp. Akkurat nå er jeg sorgtung, men samtidig takknemlig som aldri før for de jeg har rundt meg. De er hel ved, uansett hvordan det raser i verden rundt.