Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…

1.Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.

2. I månedskiftet var vi i transit, mellom borte og hjemme. Vi hadde tatt oss av et flyttelass i Trondheim, og tok en svipptur innom Sverige på vei hjem. Vi spiste niste på en forblåst rasteplass, løp etter sommerfugler og smakte på kløverblomster.

3. Etter en lang dags kjøring kom vi fram til Sundsvall, der vi hadde blitt lovet høye temperaturer og gode bademuligheter. Det blåste en sur vind over landskapet, men det ble i alle fall tær i vannet og muligheter til å skue ut over den åpne horisonten.

4. Neste dag lagde vi oss god tid, og ble kjent med det lokale friluftsmuseet. Lave skuldre, lave forventninger, høy måloppnåelse. Det lå litt regn i lufta, men det var for mange ting å utforske til at vi lot oss bry med det.

6. Men litt påfyll måtte vi ha etter hvert, og når søtsakene var så fristende som de var, ble det en søt lunsj denne dagen. Vi unnskyldte oss selv med at vi hadde skiver med ost og skinke i bilen, og at det nok kom til å bli mest av det resten av dagen.

7. Etter en god pause fortsatte vi å utforske området. Vi lærte om livet i gamledager, deltok i femkamp og prøvde å ri med kjepphest på hinderbane. Alt mens såpebobler svevet omkring i lufta rundt oss. Og med det som de siste minnene herfra satte vi oss i bilen og kjørte videre på miniroadtrippen vår.

8. En god ting kan gjentas, og vi vendte nesa mot glamping. Det prøvde vi ut i fjor sommer, og det ga mersmak. D sovnet inntullet i ei myk dyne, med lyden av knitrende flammer fra varmekilden.

9. Natta brakte duskregn, og dråpene som forsiktig tappet på teltduken var meditativt å lytte til. Neste dag var det ny kjøreetappe, ladestopper på koselige småsteder og grensehandel. Fine småøyeblikk verdt å ta vare på. Men jammen var det godt å komme hjem også.

10. Vi hadde ikke vært hjemme lenge før vi tok en liten utflukt igjen, til nederst i dalen. Der var det jazzstemning og godvær og bare blide mennesker.

11. Og så var det plutselig bryllupsdagen vår. Vi feiret med litt ekstra god middag, kake og kvalitetstid som familie. Tenk at forelskelsen mellom M og meg har vokst til å bli en kjempestor kjærlighet som omfatter fire mennesker. Sånn flaks!

12. Det ble tid til noen rolige hjemmedager. Vi fikk endelig hengt opp hengekøya, drakk iste i sola, spiste kakerester og nøt generelt livet. Ja, og så malte vi hus, da…

12. Det var tid for at E skulle få 20-årsgaven sin fra oss: en tur til Berlin med meg. En ettermiddag gjorde vi oss klare for å dra, og tok med oss hele gjengen til en mellomlanding hos mormor. Vi fikk mer tid en planlagt sammen, for rammene for reisen endret seg plutselig. Improvisasjon er en edel kunst, og det ordnet seg.

13. Neste morgen landet vi trygt i Berlin, og E var voksen og tok seg av alt. Jeg var stolt mor og lot henne være reiseleder.

14. Vi fikk oss frokost, stakk oss unna ei regnskur, utforsket nærområdet, inspirerte hverandre til å ta bilder, og sjekket omsider inn på hotellet.

15. Vi skulle være få dager, så det var om å gjøre å bruke tiden godt. Via U-Bahn kom vi oss til dagens første mål: Marked i Mauerpark.

16. Etter en storskur tidligere, var det nokså vått i parken. Men utover dagen kom sola sterkt tilbake, tørket opp det meste og fikk stemningen til å stige voldsomt. Da vi gikk derfra var vi slitne men glade. Regnværet vi hadde innstilt oss på var som forduftet, og alt var solskinn og sommerfugler i magen.

16. Vi var sultne på opplevelser, og valgte å ta beina fatt hjem. Da vi var framme på hotellet igjen hadde vi runda 30 000 skritt, og kjente at vi var forsynte. Godslitne. Med antydninger til gnagsår.

Neste dag oppsøkte vi en annen gammel favoritt, og fikk oss en deilig bagel til frokostlunsj.

17. Dette ble den store second hand-dagen. E hadde gjort god research, og tok oss verdensvant rundt i byen.

18. Etter hvert begynte det å murre i magen, og vi visste at det var på tide med litt energipåfyll. Hva er da bedre enn masse kalorier på en koselig fortauscafé? Det føltes som det eneste riktige valget der og da.

Vi gjorde oss ferdige med jakten på bruktskatter, og tok på oss turisthattene i stedet. Nå skulle de store monumentene oppsøkes. Til fots, må vite.

19. Vi tok oss til Alexanderplats, og fikk tatt en del bilder som kunne tagges med #thattoweragain på Instagram.

20. Vi beveget oss videre mot neste severdighet, og fikk tatt flere bilder underveis. E var fotomodell, og jeg fikk øvd meg på å fange øyeblikkene.

21. Neste mål var Brandenburger Tor. Igjen fikk jeg tillit av E, og jeg fikk tatt noen nye favorittmotiver fra dette stedet jeg har fotografert så mange ganger før.

22. Noen siste punkter på bucketlista, så var vi klare for å returnere til hotellet. Denne gangen ga vi føttene hvile, og håpet at gnagsårene våre skulle bli takknemlige for det.

23. Kveldsmørket la seg over Berlin, og med det våknet en litt annen stemning. Varme lys, summende stemmer, liv og røre. Vibrerende på en annen måte enn på dagtid, men fortsatt vennlig og trygg.

24. Det ble en ny dag, og en ny frokost. Den lå godt i magen på den store shoppedagen.

25. Plutselig var det kveld igjen, og vi fikk se mer av Berlin by night. Regnet hadde gjort asfalten våt, og den lyste opp i glade neonfarger og fengslende speilbilder. Vakkert.

26. Det var vår siste dag i byen med det store hjertet, og vi hadde ikke lagt opp til store planer. Det ga rom for å bare flanere og se hvor impulsene bar oss. En deilig improvisert dag, som ble nesten like full av innhold som de andre dagene.

27. E kjøpte en siste flaske med sin tyske favorittdrikk, og jeg fotograferte.

28. Men så hadde også sanden rent ut av timeglasset. Vi fikk en vakker solnedgang i avskjedsgave.

29. Jeg var full av inntrykk da jeg kom hjem. Jeg bearbeidet noen av bildene fra kameraet og kalte dem Freedom. Det viste seg at gaven til E like mye ble en gave til meg. Og oss to sammen. Noen dager der det bare var oss, ingen forpliktelser, bare mor-datter-tid.

30. Og så var det jo deilig å komme hjem til vårt også. Til menneskene. Hverdagen. Dager i sola og maling i det fri. Galskapen om latteren. De stille stundene med ettertenksomhet og store spørsmål.

31. Mens vi hadde vært borte hadde sommeren nådd høydepunktet sitt. Det bugnet i alle bed og sola hadde lagt seg godt til rette. Vi spiste måltider ute, døste i varmen, laget buketter og fant ulike måter å kjøle oss ned på.

32. D ville sykle de lange bakkene helt ned til sentrum. Hun og jeg prøvde oss på vågestykket, mens M og E møtte oss der. D mestret utfordringen, og vi feiret med piknik og is i parken.

33. Her vi bor er det en skog vi kaller Middelalderskogen. Den ligger midt i den moderne kommunen vår, men når man trer inn i den er det som å komme til en helt annen tid. Vi voksne lot oss fascinere, mens D var overlykkelig for at hun fikk ri på hest.

34. Fra Middelalder til Sørlandet. Allerede samme kveld hadde vi forflyttet oss, ikke bare i tid, men også geografisk. Vi var kommet til vårt Saltkråkan, og satte opp telt der.

35. Vi slo oss ned rett ved stranda, og morgenen og formiddagen var fylt av sol, kaffe, is, saltvann, bading og det enkle liv. Oh, lykke!

36. Sørlandet betyr også å besøke tante A. Der fikk vi som alltid påfyll av både kjærlighet og næring.

37. Og D fikk hilse på enda flere hester. De er hennes store lidenskap for tiden.

38. Vi utforsket Arendal, koste oss på Pollen og spiste take away på en benk. Vi hadde ingenting annet å rekke enn å ha tid til hverandre.

39. På kvelden fikk jeg oppfylt ett av mine store ønsker: sommerkino utendørs. Det var magisk.

40. Neste morgen var det mer sol, mer saltvann, mer Sørlandsidyll.

41. Vi oppdaget en for oss ny perle. Der spiste vi Norges største is (helt bokstavelig -og erfarte at én kule hadde vært nok), besteg et utsiktspunkt og lyttet til bølgenes skvulping. Norsk sommeridyll på sitt beste.

42. Opplevelsen kom med en bonus: vi oppdaget også en ny strand. Vannet var klart, azurblått og friskt.

43. Alle gode ting må jo ta slutt en gang, så man skal få anledning til å lengte etter det. Vi pakket sammen leiren vår, og tilbragte noen siste timer sammen med tante A. Da vi dro kom regnværet, og det føltes litt som om sommeren var i ferd med å kulminere.

44. Også hjemme var det gråvær. Kronbladene i hagen hadde samlet på regndråper, og var ekstra vakre der de stod og duvet. Jeg fotograferte livet der ute, og tenkte at det hadde vært en fin sesong.

Og nå kommer jo bonusdagene. August kan fortsatt by på mye sommer.