Desember på Instagram: luksustid
1.Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
2. Det begynte med en kribling i magen da det første julemagasinet kom i posten. Jeg hentet inspirasjon og bygde opp forventninger. Litt etter litt innførte jeg elementene som gir julestemning. Vi telte ned på ulike måter, og satte i gang prosessen med å få på plass sju slag.
3. De første desemberdagene var fulle av barndommens bomullssnø, og vi passet på å nyte den så godt vi kunne. Rampenissen flyttet inn, og gjorde både rampestreker og velgjerninger. Han gjorde seg veldig populær da han pyntet lilleDs rom med alvelys. Jeg var veldig bevisst at førjulsdagene kan være vel å så fine som juledagene, så jeg passet på å nyte og slappe av underveis. Og med omgivelser som viste seg fra sin aller beste side, satte den gode, ekte julestemningen seg etter hvert i kroppen.
4. Jeg bruker alltid tid på å pynte, og lar uttrykket vokse seg fram, sakte men sikkert. I år trengte jeg jording, og paletten ble naturlig og dus. Det har gitt sjelero, og julens rom har vært gode å leve i.
5. Pepperkakepynting har blitt sport, og kakene blir mer og mer kunstferdige fra år til år. LilleD kastet deg ut i det hun også, og pyntet som om hun aldri skulle ha gjort annet.
6. Det ble også tid til juleverksted, og bordet bugnet av kreativt potensial. Potensial ble etter hvert til kreasjoner, og nyskapende julepynt ble skapt.
7. Det kalde, gode vinterværet fortsatte, og vi fikk oss gode lufteturer. Blåtimen kom tidligere og tidligere, men det var alltid lett å finne veien hjem.
8. Det ble 13. desember, og årets Lucia var så søt at jeg måtte felle noen lykketårer. Sånn fungerer mammahjertet.
9. Den ene forberedelsen etter den andre ble unnagjort. Vi bakte to batcher med lussekatter, og hadde for første gang katter gjennom hele jula. Jeg brettet vifter i ledige øyeblikk, med den intensjon å bruke dem til innpakking. Jeg lagde noe jeg hadde lagd før, og noe som var nytt av året. Akkurat passe balanse mellom mestring og utfordring.
10. Vi satte for første gang sammen minipepperkakehus, og det var en suksess. Hvert hus fikk sitt eget uttrykk, og til sammen ble det ei koselig julegate.
11. Vinteren ble etter hvert mindre lubben, men landskapet rundt oss var fortsatt hvitt, og himmelen deilig pastellfarget. Vi koste oss ute, og kom inn med røde, friske kinn. Vi utvidet også til et mellomrom mellom ute og inne, og la opp til at drivhuset kunne være et sted å kose seg. Vi hengte opp lyslenker, pyntet lett og la ut skinnfeller som kunne lune.
12. De siste forberedelsene måtte gjøres, og huset begynte virkelig å lukte jul. Jeg tørket for første gang appelsinskiver og stekte kromkaker, og fant ut at det skal få bli en del av våre juletradisjoner framover. Det er alltid plass til mer av det gode.
13. Plutselig var det lille julaften, og de siste detaljene falt på plass. Julehjemmet føltes godt å være i, og vi var i god rute. Vi spiste risgrøt med mandel, og fylte ellers dagen med alt det den siste dagen før julaften pleier å romme.
14. Så ble det julaften, men med en litt ny vri. M har skiftet jobb og måtte på arbeid, men vi jentene holdt fortet hjemme, og hadde en fin formiddag sammen. Vi dekket på til julefrokost, koste oss med julestrømper og Tre nøtter til Askepott, tok imot nissebesøk, satte i gang langtidssteking av ribbe og dro på kirkegården for å tenne lys på graven til pappa. Etter hvert kom M hjem, fakler ble tent og vi fikk middagsgjester. Plutselig var det blitt skikkelig julaften.
15. Romjulsdagene kom og gikk og gled over i hverandre. Akkurat som det skal være.
16. Etter hvert ble det mer vinterlig igjen ute, og det kom akkurat nok snø til at vi kunne ake på heimjordet vårt. Det gjorde godt med frisk luft og snøsprut i ansiktet.
17. Fra ullundertøy til finstas. Plutselig var det en ny festdag, og vi kledde oss opp igjen. Vi spiste kalkun, tente stjerneskudd og ønsket oss et nytt og annerledes og godt nytt år.