E er hjemme en uke til, og jeg vil gjerne fotografere henne mens jeg kan. Derfor ble hun fokuset for ukas utfordring.

Jeg ville ikke ha store smil, bare at spillet mellom svart og hvitt skulle oppmuntre fantasien til å lage fortellinger.

Det føles litt som jeg får tilgang til skjulte hemmeligheter når jeg fotograferer med makroobjektiv. Og det å fotografere øyet på denne måten, er som å få innsyn i et eget lite mikrounivers, med små stier som leder inn til enda større hemmeligheter. Nerver, tråder, systemer. Eller kanskje sjelen?

Dette. Er. Virkelig. Kleint.

Men fotoutfordringen ledet meg hit, og da måtte jeg bare utføre… Dessuten har jeg bare godt av det. For å kjenne litt på hvordan de jeg har foran kameraet føler det.

1) Ei lommelykt på et stativ bak modellen.

2) Flikking fram og tilbake for å få lyset til å slippe igjennom på de rette stedene.

3) En modell med god kontroll på statiske stillinger.

I ukas utfordring ville jeg vise kjærligheten mellom foreldre og barn, hvordan man gjør sitt beste for å holde den lille beskyttet, samtidig som man gjør henne i stand til å leve livet utenfor, klar for alle verdens inntrykk.

Denne uka lot jeg meg inspirere av Frida Kahlos fargerike univers. Jeg festet ulike evighetsblomster jeg hadde liggenede til en hårbøyle. Dette ble til en ganske overdådig krans. Så lokket jeg D med smykker i overflod og en liten sjokoladebelønning etter utført jobb. Det slo hun til på.

Jeg lurte lenge på hva som mentes med hero composition, og så et øyeblikk for meg at jeg måtte investere i et superheltkostyme… Etter litt forskning endte jeg imidlertid opp med en følelse av hva begrepet innebærer; et gjennomtenkt, komponert bilde som man bruker som blikkfang eller sell in.

D var så stolt av julekjolen sin at hun helst ville gå med den hver dag. Den skal få hvile litt nå etter festdagene, men først måtte den foreviges på et bilde eller ti.

I dag var nok ikke det tekniske mest utfordrende. Men det å instruere en treåring (snart fire) som er overklar for jul, det var en liten jobb i seg selv…

Jeg er takknemlig hver eneste dag for barna mine, og det ble utgangspunktet for dagens fotoutfordring. Jeg startet med et sart uttrykk, og forsøk på å forme hjerter av lyset.

Etter en lang dag med juleforberedelser, var det ikke så mye energi igjen til fotoutfordringen. I stedet for å sette i gang bevegelser utenfor kameraet, laget jeg derfor bevegelser med kameraet.