Let´s do 52/5: Expression
Instagram i januar: en god tilstedeværelse
Januar kom med sprengkulde og enda mer snø. Og det var uendelig vakkert: Rent, skarpt og friskt.
Fredag: Max, Mischa og Tetoffensiven
Jeg løp, de gamle joggeskoene mine satte avtrykk i de nye gatene og føttene mine var strikkepinner, jeg ville strikke nabolaget sammen til en ny by det gikk an å kjenne seg hjemme i.
Torsdag: Fuglene under himmelen
Hun kom inn til oss, ansiktet liksom oppildnet etter å ha vært ute, enda for stort for de små rommene her inne.
Onsdag: Nittitallet
Noen ganger ønsker man å gjenta seg selv, fortelle den samme historien om igjen, fordi det ikke bare er historien i seg selv som er viktig, men også det å kunne fortelle den.
Tirsdag: Byens spor. Skyggeboken
Men sitt eget ansikt kjenner hun knapt igjen. Det kan skyldes speilet. Det er gammelt. Det er slitt av alle ansiktene det har båret.
Mandag: James Franco spytter når han snakker
Ansiktet til damen er gammelt og ungt samtidig. Det er som om noen har brettet det sammen tusenvis av ganger og deretter har forsøkt å glatte ut strekene. Over den strenge munnen er øynene snille. Hun er noens favorittbestemor.
Belgiske tilstander
Bare halvveis til helg, men vi syntes det var en fin anledning til å feire oss selv litt.
Når helga er gullkantet
I helga kom naboene på døra med nybakte muffins. En sånn deilig hverdagsoverraskelse som bare løfter dagen og gjør den spesiell i rekken av dager som står der så pent på rekke og rad.
Instagram i desember: vår lille boble
1. Dagene som bygget opp til dagene som skulle være bare våre.
Blanke ark
Nytt år, ny blogg. Litt skummelt å forlate det trygge etter så mange år på samme sted, men nå tror jeg tiden er inne.