Hverdagsobservasjoner IV/V
Hverdagsmiddag.
…
Å komme hjem fra en lang dag på jobb. Å være full av inntrykk som må bearbeides. Å kjenne at noe ble som det skulle, mens noe gjerne skulle vært annerledes. Å prøve å lande hjemme mens jobben fortsatt kverner i bakhodet.
Hverdagsobservasjoner III/V
Rotete spisebord og forefallent arbeid.
…
Åpent kontorlandskap. Utsikt mot fjelltoppene og det rolige, dvelende der ute. Utsikten bringer ro inn til rommet, og gjør hverdagsrotet og alle oppgavene som venter mer overkommelig.
Hverdagsobservasjoner II/V
Solstråler i sommerens siste moro.
…
Sommeren er for alvor over når snøen legger ei hvit dyne over alle flater. Vi tar sesongens siste ryddesjau, og tenker at det var fint.
Hverdagsobservasjoner I/V
SuperD, storesøster og et dukkehus.
…
Øyeblikket de begge har fortapt seg i. Lyset som faller så fint på dem og rammer inn det aller fineste jeg har.
En magisk høstmorgen
M og jeg dro ut tidlig en søndagsmorgen for å finne motiv på fotografere. Vi lette etter myke muler, men fant dette: Tåke som danset over vannspeilet, mens høstens farger prøvde å trenge gjennom sløret. Akkurat så vakkert kan det faktisk være, uten at noen er der og bevitner det. Så flaks at vi akkurat denne morgenen kom akkurat hit til akkurat rett tidspunkt.
Bujo i oktober: når stress blir til rutiner
Det har blitt høst på ordentlig, og de travle dagene fra overgangen har nesten blitt til rutiner. Men det er fortsatt alfa og omega å holde oversikt over dagene, ellers kan rutiner skli ut og bli kaos.
Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
Høstvibber på fredag
De vakre detaljene i en sopp, som et helt mikrounivers i seg selv. En dag skal jeg få oversikt nok til å kunne ta med meg kurven ut og fylle i den. Enn så lenge får jeg bare nøye meg med å betrakte.
Høstvibber på torsdag
Lyset og stemningen i drivhuset, nå som sesongen er i ferd med å gå av scenen. Det er fortsatt et lunt hjerte, der man kan finne ly for både vinddrag og stressende tanker. Det lukter fortsatt av grøde og liv, og selv om plantenes bladverk begynner å bli sprøere, kan vi enda finne en og annen tomat som har rukket å bli klar. Luften er friskere, lydene krispere, og alt er et veldig nærvær.
Høstvibber på onsdag
Tørkede strå og hvilende landskap som lader krefter fram mot neste vår. Dust og vakkert. Høstminimalisme.
Høstvibber på tirsdag
Paviljongen står enda til tjeneste. Det finnes fortsatt høstdager der sola luner, og brisen napper ertende i tekstilene , så de kilne vrir og vrenger på seg. Lyng har tatt over for lupiner, og sola står litt lavere på himmelen. Stemningen er annerledes, men det friske trekket i lufta gjør godt på en annen måte enn den vibrerende sommerheten.
Høstvibber på mandag
I dag regner det så vindsviskerne nesten ikke får tatt unna. Men vi har sanket solsikker fra bedet i hagen, og har fått sola med oss inn. Dagene blir kortere og temperaturene synker, men de boblende fargene bringer like mye glede og overskudd som en høysommerdag. Høsten har sitt eget lille glimt i øyet.
Bujo i september: en trengsel av dager
Vi står midt i september og holder på å gjøre oss vant til den nye hverdagen. Timene raser unna, og den ene dagen tar den andre med seg i hånda og løper av gårde med den. Jeg prøver å henge med i svingene, og er lykkeligslitenstressa, livredd og tilfreds, i endring. Enda godt da å ha ei bok å sortere timer og tanker i. Farget gyllen for den vakre måneden vi tross alt er i når alt dette nye holder på å skje. Akkurat nå.
Vakkert forfall
Blomsteroppsatsen jeg fikk til bursdagen min eldes med verdighet. Ja, jeg synes nesten den er vakrere nå enn da den var fersk og ny i livet…
Solsikker fra egen hage
Det er kanskje ikke så vanskelig, men vi har ikke fått det til før. Vi har plantet solsikkefrø år etter år, men aldri tidlig nok til at de har rukket å springe ut i gult. I år klarte vi det endelig. Etter å ha sådd, pottet om og vannet ivrig gjennom hele sommeren, fikk vi endelig belønning. Ekte sensommerglede, uttrykt gjennom en frodig bukett.
43
Rett før uka ble til helg, feiret jeg min 43-årsdag. Jeg er vant til å feire med kjernefamilien, men nye arbeidsforhold bidro til at M måtte på jobb akkurat i det jeg var ferdig. Vi møtte hverandre i døra, og det var det. Men på kjøkkenet hadde han satt igjen en overraskelse til meg: ei eplekake som var så fersk at det enda var varme i den.
Instagram i august: et heftig temposkifte
1. Fargene ble roligere og mer dvelende etter hvert som høysommeren slapp taket. Men livsrytmen eskalerte, og plutselig gikk alt i hurtigfilm igjen.
Bujo i august: om å holde fast litt til
Vi er godt inne i august måned, måneden da sommeren ofte (nærmest sømløst) glir over i høst.
Instagram i juli: store og små reiser
1.Det ble høysommer, og vi var innstilt på å improvisere fram den gode følelsen. Vi var villige til å la dagene komme og se hva som skjedde.
Dalgona i sommervarmen
Vi har hatt flere dager med sommervarme nå, og det er så utrolig etterlengtet og deilig å leve på verandaen. Men i lengden kan det bli i overkant varmt, og da er det godt med noe svalende.