Let´s do 52/40: Light painting
Enda en gang har jeg prøvd meg på noe jeg ikke har fått helt til. Jeg synes likevel jeg har fanget noe, så da våger jeg å dele det likevel.
Vi har kledd på veggene
Det ble ingen oppussingsprosjekter i sommer. Men for å tøyle rastløsheten min litt, fikk jeg i alle fall aksept for å endre litt på uttrykket i spisestua. Det dreide seg ikke om jåleri, men et ønske vokst fram etter måltider rundt bordet. Sola kan bli ganske insisterende akkurat i denne kroken, og da er det greit å kunne ta grep.
Let´s do 52/39: Triangles
Skygger, lys og en pyramide.
Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
Høstvibber på fredag
De vakre detaljene i en sopp, som et helt mikrounivers i seg selv. En dag skal jeg få oversikt nok til å kunne ta med meg kurven ut og fylle i den. Enn så lenge får jeg bare nøye meg med å betrakte.
Høstvibber på torsdag
Lyset og stemningen i drivhuset, nå som sesongen er i ferd med å gå av scenen. Det er fortsatt et lunt hjerte, der man kan finne ly for både vinddrag og stressende tanker. Det lukter fortsatt av grøde og liv, og selv om plantenes bladverk begynner å bli sprøere, kan vi enda finne en og annen tomat som har rukket å bli klar. Luften er friskere, lydene krispere, og alt er et veldig nærvær.
Høstvibber på onsdag
Tørkede strå og hvilende landskap som lader krefter fram mot neste vår. Dust og vakkert. Høstminimalisme.
Høstvibber på tirsdag
Paviljongen står enda til tjeneste. Det finnes fortsatt høstdager der sola luner, og brisen napper ertende i tekstilene , så de kilne vrir og vrenger på seg. Lyng har tatt over for lupiner, og sola står litt lavere på himmelen. Stemningen er annerledes, men det friske trekket i lufta gjør godt på en annen måte enn den vibrerende sommerheten.
Høstvibber på mandag
I dag regner det så vindsviskerne nesten ikke får tatt unna. Men vi har sanket solsikker fra bedet i hagen, og har fått sola med oss inn. Dagene blir kortere og temperaturene synker, men de boblende fargene bringer like mye glede og overskudd som en høysommerdag. Høsten har sitt eget lille glimt i øyet.
Let´s do 52/38: Spotlight
Spotlighten et skapt ved hjelp av en tom dorull som jeg har festet til mobiltelefonen min. Deretter var det bare å sette på lommelyktfunksjonen og stille inn mot stillebenet. Resultatet ble en rustikk høstfølelse, med et litt dramatisk, teatralsk tilsnitt.
Bujo i september: en trengsel av dager
Vi står midt i september og holder på å gjøre oss vant til den nye hverdagen. Timene raser unna, og den ene dagen tar den andre med seg i hånda og løper av gårde med den. Jeg prøver å henge med i svingene, og er lykkeligslitenstressa, livredd og tilfreds, i endring. Enda godt da å ha ei bok å sortere timer og tanker i. Farget gyllen for den vakre måneden vi tross alt er i når alt dette nye holder på å skje. Akkurat nå.
Let´s do 52/37: Mood
På denne fotosessionen hadde vi det så artig, at vi ikke klarte å begrense oss til et lite utvalg favoritter her på bloggen. Her kommer dermed et aldri så lite bilderas…
Vakkert forfall
Blomsteroppsatsen jeg fikk til bursdagen min eldes med verdighet. Ja, jeg synes nesten den er vakrere nå enn da den var fersk og ny i livet…
Solsikker fra egen hage
Det er kanskje ikke så vanskelig, men vi har ikke fått det til før. Vi har plantet solsikkefrø år etter år, men aldri tidlig nok til at de har rukket å springe ut i gult. I år klarte vi det endelig. Etter å ha sådd, pottet om og vannet ivrig gjennom hele sommeren, fikk vi endelig belønning. Ekte sensommerglede, uttrykt gjennom en frodig bukett.
Let´s do 52/36: Slow shutter speed
Høstfargene har så vidt begynt å vise seg, og jeg er klar for å hengi meg til den nye årtidens estetikk. Med tilbehør inspirert av høstens farger tok jeg E med meg ut i hagen. Der snurret E paraply mens jeg knipset.
Let´s do 52/35: Negative space
I dag var jeg egentlig på et oppdrag for å fotografere en konfirmant. På retur stakk M og jeg innom kaffebrenneriet hans, og utenfor stod det et par stoler som skulle leveres på gjenbruksstasjonen. Jeg lånte den ene til modell, og plutselig hadde jeg gjort unna ukas fotoutfordring også.
43
Rett før uka ble til helg, feiret jeg min 43-årsdag. Jeg er vant til å feire med kjernefamilien, men nye arbeidsforhold bidro til at M måtte på jobb akkurat i det jeg var ferdig. Vi møtte hverandre i døra, og det var det. Men på kjøkkenet hadde han satt igjen en overraskelse til meg: ei eplekake som var så fersk at det enda var varme i den.
Instagram i august: et heftig temposkifte
1. Fargene ble roligere og mer dvelende etter hvert som høysommeren slapp taket. Men livsrytmen eskalerte, og plutselig gikk alt i hurtigfilm igjen.
Let´s do 52/34: Rim light
Det ble igjen en fotoutfordring der jeg trodde jeg hadde en løsning klar som viste seg å ikke funke. Så da måtte det improviseres igjen. Lyssilhouetten er skapt ved at M holder lommelykta på telefonen tett bak modellen. Hun blokkerer lyset, men det slipper igjennom akkurat nok stråler til at de danner et gyllent omriss rundt henne.
Let´s do 52/33: Love
Det er ingenting som er like artig som å jakte såpebobler.