Desemberlys
Desemberlyset omgir henne, og hun lar tankene vandre til alt det hun lengter etter.
Litt sliten, men tross alt uunnværlig
Nøttekknekkeren vår. Kjeven har gått i lås, og han har blitt litt tynnere i håret. Men han hører like fullt til blant juledekorasjonene. Det er jo tross alt tingene vi tar fram år etter år som skaper mest julestemning og nostalgi.
Svibler
Nå venter vi bare på at sviblene skal springe ut og spre lukten av jul rundt i huset.
Middag under åpen himmel
Selv det enkleste måltid smaker best under stjernehimmelen.
Julebrød
Nå er julebrødet kommet ut av ovnen. Gyllent og duftende, som et stykke tradisjon man kan holde mellom hendene. Det er lov å prøvesmake mens det enda er lunt. Resten sparer vi til lange julelunsjer og bugnende bord.
Let´s do 52/49: White
Desember kommer med en egen type hvitt. Hvite teksturer, hvite pust i kald luft, hvitt lys. Rolige, hvite pauser midt i alt som skal gjøres.
.
.
.
.
.
Pust.
En god gjerning
Rampenissen driver ikke bare med rampestreker. Innimellom gjør han en og annen god gjerning også. Plutselig er rommet til D pyntet til jul, og det skjedde i ly av nattens mulm og mørke.
Pepperkakebakedag
Så ble det den store pepperkakedagen igjen. Nå dufter hele huset av julebakst, og årets første kakebokser er fylt opp.
Nytt liv
Vegglysestaken hang i lysthuset som stod igjen etter bestemor og bestefar. Sløyfebåndet var knyttet rundt en gave i fjor jul. Det grønne er avskjær fra en juleplante som står på kjøkkenet. Til sammen ble de tre forkastede tingene noe vakkert og dekorativt.
Hjemmekino
Med jevne mellomrom ordner vi i stand med hjemmekino i stua. Nå som vi har begynt nedtellingen til jul, er det helt på sin plass å rigge seg til med julefilmer på lerret. Det blir en helt egen stemning når bildet kommer via projektoren.
Et ønske om en hvit jul
Snøen kom akkurat idet november ble desember. Men den har ikke landet trygt enda, og mildværet har tæret på den. D har gjort sitt beste for at vi skal få beholde det vi har igjen, og kanskje få litt påfyll etter hvert. Hun har kledd på seg Elsa-kjolen og prøvd å dirigere vinterkreftene fra orkesterplass. Nå krysser vi fingrene for at det skal komme noen snøfiller til, så vi kan få den hvite jula vi drømmer om.
Julestjernas revansj
I våre etableringsår hadde vi alltid julestjerner til jul. Vi følte oss imidlertid unge og fremadstormende og følte på et tidspunkt at de var litt for satte for oss. Vi erstattet dem derfor med andre juleblomster, og glemte dem litt bort. Helt til i år.
Rampenissen in da house
I natt flyttet han inn. Rampenissen.
Instagram i november: fra senhøst til tidlig julekribling
Denne måneden var en transformasjon, som stille foregikk i skjul av et tåketeppe. Fra høst til vinter, fra det diffuse til det sparklende, fra takknemlighet for det som har vært til forventninger til det som skal komme.
Let´s do 52/48: Music
Music is the language of memory
Let´s do 52/47: Words
Vi er aldri for store til å bli elsket eller for små til å drømme.
Let´s do 52/46: Nature
Restene av en hverdag som forsvant. Mose og brune blader holder vakt. Naturen rydder opp uten å klage, skyver sakte det menneskeskapte tilbake i jorden. Novemberlyset legger et tynt slør over det hele og gjør menneskets avtrykk til sitt eget.
Alt vender tilbake til stillhet til slutt.
Høstfest i drivhuset
D og jeg går sammen til skolen hver dag, og har mange fine samtaler på veien. D har blant annet kommet med et ønske om at vi skal innføre en ny familietradisjon: høstfest i drivhuset. Etter flere rusleturer med planlegging ble tankene til noe konkret. Bare fordi en liten jente våget å drømme.
Let´s do 52/45: Joy
Happiness lives
inside of the
smallest moments
Halloweenfest
Det var tid for Halloween, og selv om det er noe ganske nytt i våre liv, har det rukket å bli en tradisjon med noen faste ingredienser for D.