Ingefærte i nøden
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
I går ble lokalområdet vårt herjet av uvær. Strømmen gikk, vannet ble borte, telenett og internett lå nede, trær knakk som fyrstikker og lagde barrierer på både små og store veier, mens vinden rev og slet i huset vårt. Men det var lite å gjøre med situasjonen, så vi måtte heller flyte med den enn å resignere. Vi fyrte i ovnen og tente lys i alle kriker og kroker. Så satt vi der i stearinflammene, hørte vedkubbene knitre og tenkte at det var ganske fint dette også.
Som hånd i hanske
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Det er fortsatt kaffe det handler om, men i forbindelse med den store høytiden som står foran oss, har vi tatt inn noen varer som spiller på lag med produktet vårt. Med unntak av nystekt brød med brunost på, vet jeg ikke om noe som passer like godt sammen med kaffe som sjokolade. Jeg elsker sjokolade i alle former, og får jeg tilgang til det, går det ned på høykant. Men akkurat disse sjokoladetrøflene får meg faktisk til å stoppe opp litt, smake skikkelig og bare nyte. Det er uten tvil et kvalitetsstempel.
Ikke alle liker kaffe…
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Det går veldig bra med kaffeforetaket vårt, Kjemhus kaffebrenneri. Folk fra både nær og fjern anerkjenner kaffen og sier den er god. Det er vi stolte av. Men noen har ikke gane for kaffe, verken vår eller andres. De ønsker imidlertid fortsatt å støtte den lokale bedriften, og har spurt om det er plass for litt te også. Det er det. Ikke vår egen, men te vi har importert fordi vi går god for den: Ace Tea. Vi er stolte over å ha dette produktet med på laget vårt.
Mens vi venter…
[Reklame for egen bedrift]
.
.
.
Vi har så vidt begynt å planlegge litt for jul her hjemme. Også i det nokså ferske kaffebrenneriet vårt. Kaffebrennesjefen selv har kommet opp med en egen adventskalender som kan følge den som ønsker det gjennom førjulsstresset.
Instagram i oktober: de nære ting
Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.
Hverdagsobservasjoner V/V
Piknik i nærmiljøet.
…
Det åpner seg et eget lite univers når man blir invitert med inn i rollespillverdenen til lilleD. Hun ba om å få en gulrot og en matboks, og vips, så hadde hun laget en nistepakke. Det igjen krevde en liten utflukt. Og med den en hel historie om hvem som dro hvor og hva som skjedde. Pikniken endte i sofaen, men egentlig hadde vi reist langt. Og vi var kjempesultne etter alt vi hadde opplevd før vi fikk satt oss ned for å ta en pust i bakken.
Hverdagsobservasjoner IV/V
Hverdagsmiddag.
…
Å komme hjem fra en lang dag på jobb. Å være full av inntrykk som må bearbeides. Å kjenne at noe ble som det skulle, mens noe gjerne skulle vært annerledes. Å prøve å lande hjemme mens jobben fortsatt kverner i bakhodet.
Hverdagsobservasjoner III/V
Rotete spisebord og forefallent arbeid.
…
Åpent kontorlandskap. Utsikt mot fjelltoppene og det rolige, dvelende der ute. Utsikten bringer ro inn til rommet, og gjør hverdagsrotet og alle oppgavene som venter mer overkommelig.
Hverdagsobservasjoner II/V
Solstråler i sommerens siste moro.
…
Sommeren er for alvor over når snøen legger ei hvit dyne over alle flater. Vi tar sesongens siste ryddesjau, og tenker at det var fint.
Hverdagsobservasjoner I/V
SuperD, storesøster og et dukkehus.
…
Øyeblikket de begge har fortapt seg i. Lyset som faller så fint på dem og rammer inn det aller fineste jeg har.
En magisk høstmorgen
M og jeg dro ut tidlig en søndagsmorgen for å finne motiv på fotografere. Vi lette etter myke muler, men fant dette: Tåke som danset over vannspeilet, mens høstens farger prøvde å trenge gjennom sløret. Akkurat så vakkert kan det faktisk være, uten at noen er der og bevitner det. Så flaks at vi akkurat denne morgenen kom akkurat hit til akkurat rett tidspunkt.
Bujo i oktober: når stress blir til rutiner
Det har blitt høst på ordentlig, og de travle dagene fra overgangen har nesten blitt til rutiner. Men det er fortsatt alfa og omega å holde oversikt over dagene, ellers kan rutiner skli ut og bli kaos.
Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
Høstvibber på fredag
De vakre detaljene i en sopp, som et helt mikrounivers i seg selv. En dag skal jeg få oversikt nok til å kunne ta med meg kurven ut og fylle i den. Enn så lenge får jeg bare nøye meg med å betrakte.
Høstvibber på torsdag
Lyset og stemningen i drivhuset, nå som sesongen er i ferd med å gå av scenen. Det er fortsatt et lunt hjerte, der man kan finne ly for både vinddrag og stressende tanker. Det lukter fortsatt av grøde og liv, og selv om plantenes bladverk begynner å bli sprøere, kan vi enda finne en og annen tomat som har rukket å bli klar. Luften er friskere, lydene krispere, og alt er et veldig nærvær.
Høstvibber på onsdag
Tørkede strå og hvilende landskap som lader krefter fram mot neste vår. Dust og vakkert. Høstminimalisme.
Høstvibber på tirsdag
Paviljongen står enda til tjeneste. Det finnes fortsatt høstdager der sola luner, og brisen napper ertende i tekstilene , så de kilne vrir og vrenger på seg. Lyng har tatt over for lupiner, og sola står litt lavere på himmelen. Stemningen er annerledes, men det friske trekket i lufta gjør godt på en annen måte enn den vibrerende sommerheten.
Høstvibber på mandag
I dag regner det så vindsviskerne nesten ikke får tatt unna. Men vi har sanket solsikker fra bedet i hagen, og har fått sola med oss inn. Dagene blir kortere og temperaturene synker, men de boblende fargene bringer like mye glede og overskudd som en høysommerdag. Høsten har sitt eget lille glimt i øyet.
Bujo i september: en trengsel av dager
Vi står midt i september og holder på å gjøre oss vant til den nye hverdagen. Timene raser unna, og den ene dagen tar den andre med seg i hånda og løper av gårde med den. Jeg prøver å henge med i svingene, og er lykkeligslitenstressa, livredd og tilfreds, i endring. Enda godt da å ha ei bok å sortere timer og tanker i. Farget gyllen for den vakre måneden vi tross alt er i når alt dette nye holder på å skje. Akkurat nå.
Vakkert forfall
Blomsteroppsatsen jeg fikk til bursdagen min eldes med verdighet. Ja, jeg synes nesten den er vakrere nå enn da den var fersk og ny i livet…