Instagram i oktober: de nære ting
Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.
Let´s do 52/43: Framing
Denne gangen ville jeg at resultatet skulle bli litt røft og improvisert. Jeg brukte kun vinduslys og håndholdt kamera. Og selvfølgelig en nydelig og vakker modell (min muse), og ei potteplante.
Hverdagsobservasjoner V/V
Piknik i nærmiljøet.
…
Det åpner seg et eget lite univers når man blir invitert med inn i rollespillverdenen til lilleD. Hun ba om å få en gulrot og en matboks, og vips, så hadde hun laget en nistepakke. Det igjen krevde en liten utflukt. Og med den en hel historie om hvem som dro hvor og hva som skjedde. Pikniken endte i sofaen, men egentlig hadde vi reist langt. Og vi var kjempesultne etter alt vi hadde opplevd før vi fikk satt oss ned for å ta en pust i bakken.
Hverdagsobservasjoner IV/V
Hverdagsmiddag.
…
Å komme hjem fra en lang dag på jobb. Å være full av inntrykk som må bearbeides. Å kjenne at noe ble som det skulle, mens noe gjerne skulle vært annerledes. Å prøve å lande hjemme mens jobben fortsatt kverner i bakhodet.
Hverdagsobservasjoner III/V
Rotete spisebord og forefallent arbeid.
…
Åpent kontorlandskap. Utsikt mot fjelltoppene og det rolige, dvelende der ute. Utsikten bringer ro inn til rommet, og gjør hverdagsrotet og alle oppgavene som venter mer overkommelig.
Hverdagsobservasjoner II/V
Solstråler i sommerens siste moro.
…
Sommeren er for alvor over når snøen legger ei hvit dyne over alle flater. Vi tar sesongens siste ryddesjau, og tenker at det var fint.
Hverdagsobservasjoner I/V
SuperD, storesøster og et dukkehus.
…
Øyeblikket de begge har fortapt seg i. Lyset som faller så fint på dem og rammer inn det aller fineste jeg har.
Let´s do 52/42: Catch lights
Jeg har et motiv på netthinna som jeg bare måtte kjøre forbi den gangen jeg så det. Men jeg klarer ikke å glemme det. Jeg vet at jeg må finne veien tilbake og få fotografert det.
En magisk høstmorgen
M og jeg dro ut tidlig en søndagsmorgen for å finne motiv på fotografere. Vi lette etter myke muler, men fant dette: Tåke som danset over vannspeilet, mens høstens farger prøvde å trenge gjennom sløret. Akkurat så vakkert kan det faktisk være, uten at noen er der og bevitner det. Så flaks at vi akkurat denne morgenen kom akkurat hit til akkurat rett tidspunkt.
Let´s do 52/41: An animal
Utfordringen i dag var ikke av det fototekniske slaget. Det handlet om å finne dyr. Opprinnelig ville jeg gjerne finne en hest og fotografere den myke mulen, helt inntil. Jeg fant da også noen hester, men de var på tunet til folk, og jeg fikk meg ikke helt til å snike innpå på den måten. Til slutt fant jeg noen kyr som gresset tett opp mot veien, og da fikk jeg endelig sjansen min.
Bujo i oktober: når stress blir til rutiner
Det har blitt høst på ordentlig, og de travle dagene fra overgangen har nesten blitt til rutiner. Men det er fortsatt alfa og omega å holde oversikt over dagene, ellers kan rutiner skli ut og bli kaos.
Let´s do 52/40: Light painting
Enda en gang har jeg prøvd meg på noe jeg ikke har fått helt til. Jeg synes likevel jeg har fanget noe, så da våger jeg å dele det likevel.
Vi har kledd på veggene
Det ble ingen oppussingsprosjekter i sommer. Men for å tøyle rastløsheten min litt, fikk jeg i alle fall aksept for å endre litt på uttrykket i spisestua. Det dreide seg ikke om jåleri, men et ønske vokst fram etter måltider rundt bordet. Sola kan bli ganske insisterende akkurat i denne kroken, og da er det greit å kunne ta grep.
Let´s do 52/39: Triangles
Skygger, lys og en pyramide.
Instagram i september: krav om en intens tilstedeværelse
September -måneden der fargene både blir blassere og mer intense. Høsten kommer med alle sine bølger, og det er om å gjøre å bare være med på bevegelsen. Måneden varte et lite sekund, full av alle hverdagens nye rutiner.
Høstvibber på fredag
De vakre detaljene i en sopp, som et helt mikrounivers i seg selv. En dag skal jeg få oversikt nok til å kunne ta med meg kurven ut og fylle i den. Enn så lenge får jeg bare nøye meg med å betrakte.
Høstvibber på torsdag
Lyset og stemningen i drivhuset, nå som sesongen er i ferd med å gå av scenen. Det er fortsatt et lunt hjerte, der man kan finne ly for både vinddrag og stressende tanker. Det lukter fortsatt av grøde og liv, og selv om plantenes bladverk begynner å bli sprøere, kan vi enda finne en og annen tomat som har rukket å bli klar. Luften er friskere, lydene krispere, og alt er et veldig nærvær.
Høstvibber på onsdag
Tørkede strå og hvilende landskap som lader krefter fram mot neste vår. Dust og vakkert. Høstminimalisme.
Høstvibber på tirsdag
Paviljongen står enda til tjeneste. Det finnes fortsatt høstdager der sola luner, og brisen napper ertende i tekstilene , så de kilne vrir og vrenger på seg. Lyng har tatt over for lupiner, og sola står litt lavere på himmelen. Stemningen er annerledes, men det friske trekket i lufta gjør godt på en annen måte enn den vibrerende sommerheten.
Høstvibber på mandag
I dag regner det så vindsviskerne nesten ikke får tatt unna. Men vi har sanket solsikker fra bedet i hagen, og har fått sola med oss inn. Dagene blir kortere og temperaturene synker, men de boblende fargene bringer like mye glede og overskudd som en høysommerdag. Høsten har sitt eget lille glimt i øyet.