Instagram i januar: Kjenne på alt det nye
Januar kommer alltid med løfte om blanke ark og nye begynnelser. Også i år har årets første måned vært litt ekstra inspirerende, full av potensial og muligheter.
Et julepotpourri
Julaften, med alt fra godbukse om morgenen, via finstas, leking, god mat og til slutt litt kos og hviling på et trygt fang.
En utstilling av minner
Hverdagen er så full av innhold. Noen er mettet av aktiviteter og sosiale lag, andre handler om klesvask og rydding. Dagene fylles uansett opp, og av og til føles det som man går så fort fra det ene til det andre at hjernen ikke rekker å prosessere hva som nettopp skjedde. Derfor glemmer jeg ting. Jeg bruker bildene til å holde fast øyeblikkene og huske bedre på hva dagene var fylt av.
Å fortelle et år med tolv bilder
Snøen falt ustanselig fra himmelen, og inngangsdøra vår var å finne bak en korridor av hvite vegger. Jeg satte meg på toget for å få litt kvalitetstid med søsteren min på Sørlandet. Det var balsam på så mange måter. Vi spiste masse god mat, fant bruktbutikkskatter, gikk turer i lysløypa, og hadde de store samtalene. Hjemme igjen pyntet himmelen seg med perlemorsskyer. Starten av det nye året føltes god og myk, ren og klar.
Instagram i desember: om å gripe og forme dagene
Desember var som et julepostkort. Brikkene falt på plass, og det ble som vi hadde drømt om og lengtet etter.
Tid for husbygging
Så ble det tid for aller siste pepperkakerunde i denne omgangen. Vi har vært skikkelige snekkere og eksteriøreksperter og fått opp sju hus med ulik appell og uttrykk.
Glitterdryss over hverdagen
Når familiens yngste stolt kommer hjem med en sirlig pyntet papirpose, forsiktig forseglet med et rødt silkebånd, og stolt trekker fram den ene etter overraskelsen etter den andre: Ei snøkule, ei stjerne, et juletrebilde laget av fotavtrykkene hennes, en engel og serinakaker. Alt laget med like stor stolthet. Men den største overraskelsen har hun gjemt vekk. Den får vi ikke se før vi åpner gava fra henne på julaften…
Juleverksted
I dag tok vi oss tid til et lite juleverksted. Det ble en fin produksjon, med noe pent, noe snålt, noe artig og noe udefinerbart. Akkurat som det skal være.
Den gode hjelper
Jeg har fått meg en fire år gammel hjelper på kjøkkenet. Det gjør alle oppgaver litt artigere. Det blir litt mer gris, men det er det verdt.
Luciadagen
I dag tidlig hadde Rampenissen funnet fram en liten kjelke. Vi tolket det som at det skulle akes i ettermiddag. Etter barnehage, skole og jobb, kledde vi godt på oss og dro med oss bålpanne, skinnfeller, akematter og pølser til jordet. Der grilla og akte vi om hverandre.
Drømmen om et drivhus
Jeg drømte lenge om et drivhus. Å dyrke fram egen mat, se det vokse fram sammen med D, høste inn og glede oss over resultatene.
Pepperkakebaking
Det er liksom et eget startskudd når vi baker pepperkaker. Da kommer julestemningen helt på ordentlig.
November på Instagram: en bølge av vennlighet
Vi har lagt bak oss den lyseste novembermåneden jeg kan huske, pakket inn i myk snø og gnistrende vintervær.
Et nostalgisk skolebrød
Hvert år markerer vi vår egen skolebrøddag, 16. november. Det er til minne om pappaen min, og bestefaren E og D aldri fikk treffe. Men vi har tatt med oss humøret, humoren og verdiene hans i oppdragelsen av jentene våre, så han har på en måte vært med oss likevel.
Instagram i oktober: Fullkommen miks av alt som er godt
Det ble en måned med kontraster. Fra det helt rolige til urbant natteliv, fra temperaturer nærmere 20 grader, til vinterens komme. Det ble en rik oktober.
Høstens goder
Når det enda dveler litt varme i lufta, og man fortsatt kan ta en kjapp tur ut uten å kle seg i lag på lag. Når det holder å ta på seg nye støvler, mormors hjemmestrikkede genser og et tyllskjørt. Da er det godt å være fire og full av overskudd. Da ligger dagen åpen.
Instagram i september -små seire på vei mot den store mestringsfølelsen
September. Breddfull av innhold. Dager som fløt forbi som vannet i ei flomtung elv. Likevel minner som rakk å feste seg og øyeblikk som ga rom til å vokse.
For ett år siden…
…var jeg fersk i jobben hos Akari, og jobbet med å heve kompetansen på det jeg følte meg usikker på. Her utfordret jeg blitzen, og følte for første gang at jeg hadde kontroll over den, i stedet for at den hadde det over meg.
Lykken er…
…å bruke kroppen til spenstige hopp, og kjenne at det kiler i magen når man går inn for landing.
Problemløsing i praksis
I sommerferien fikk D en kjærlighet som var så fin at hun nesten ikke ville spise den. En enhjørningkjærlighet. Løsningen ble å forevige den gjennom en fotosession.