Tirsdag: Noe skal skje
Natta holder morgenlyset med halvåpen hånd.
Therese Aasvik -Noe skal skje
Mandag: Bruddlinjer
Hun har lyst til å svømme langt ut og dukke under, svømme nedover i mørkegrønt vann helt til det presser i ørene og singler i hodet -og så bryte vannflaten og dukke opp i dagen igjen, med en følelse av å ha vært et annet sted, i en annen verden.
Heidi Sævareid -Bruddlinjer
Let´s do 52/2: Your everyday
LilleD har vært fokus for denne fotoutfordringen av flere grunner. De to viktigste er kanskje at
1) hennes hverdag er min hverdag når M har jobbvakt fra morgen til kveld
og
2) det er vanskelig å planlegge andre fotoutfordringer med henne, fordi hun ikke har lyst til å sitte stille eller ta instrukser…
I dag handlet det om å ha kameraet klart og prøve å fange hverdagens magi.
Om lidt er kaffen klar…
[Reklame for egen bedrift]
I dag tok jeg nye kaffebilder til Kjemhus Kaffebrenneri, vår lille familiebedrift. Jeg elsker å ta bilder, men det gir enda mer mening når jeg gjør det for noe som engasjerer hjertet så mye. Jeg går selvfølgelig god for kaffen, og vil gjerne være med å framstille den visuelt for et publikum. Så får M ta seg av selve kaffebrenninga.
Timesvis med lykke
Mange av julegavene under treet var harde, innbundet mellom to permer. Nå gleder jeg meg til å bli kjent med universene de bærer i seg.
Let´s do 52/1. Time
I årets første fotoutfordring storkoste jeg meg. For denne gagen fikk jeg til det jeg ville -i tillegg til at jeg improviserte underveis. Det tilfredsstillende ved det var å kjenne at jeg kunne trekke inn teknikker jeg har prøvd selv, helt alene, uten å lese meg gjennom instrukser underveis.
Surrealistisk poesi
Det gamle året har pakket sammen sakene sine og ruslet videre til de evige jaktmarker. Det var kanskje ikke alt ved det vi var like begeistret for, men vi tok oss tid til å gi det en siste feiring. Vi tente noen stjerneskudd og ønsket i det stille at det neste året skulle by enda litt mer på seg selv.
Let´s do 52/52. Panning
I denne utfordringen ville jeg forsøke å holde et objekt i bevegelse i fokus, mens bakgrunnen ble uklar. Jeg prøvde lenge, men fikk det bare delvis til. Jeg syes likevel det endelige uttrykket ble litt som følelsen jeg ville framstille. Litt drømmende og surrealistisk, på full fart inn i noe nytt og enda udefinert.
Desember på Instagram: luksustid
Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året på fjellet, i snøen, og fortsatte også utover å utnytte de fine vinterdagene. Vi tok med oss sparken på luftetur, og tente opp i bålpanna. Dagene var rene, skarpe og friske, og vi opplevde virkelig å sitte med ei hel blokk med blanke ark som vi ønsket å bruke best mulig.
Romjulsdryss III/III
Dagene renner av gårde, og vi kjenner litt på at det går for fort. Men vi prøver å ta vare på tiden, og prøver så godt vi kan å fylle den med noe fint. Vi spiser mye god mat sammen, og sitter lenge rundt bordet. Vi spiller spill, og ler godt og hjertelig sammen mens vi gjør det. Vi venter på snøen, men har akkurat nok til å ake litt. Vi prøver å ta vare på hverandre og være gode mot hverandre.
Romjulsdryss II/III
I årets julepynt er det mindre glitter og glam enn tidligere år. Det gylne finnes fortsatt, men det er i større grad blandet med jordfarger og naturlige elementer. Jeg synes det har skapt en rolig palett og en god ro i rommene vi lever i. Vi er mye hjemme nå, og da er det godt at omgivelsene våre skaper harmoni og balanse.
Romjulsdryss I/III
Julen 2021. Litt som før, og litt nytt av året. Men først og fremst blomster. Mange blomster.
Bujo i desember: Muligheten til ettertanke
Denne måneden har gjøremålene kommet før bujoen. Vi har jobbet på rutiner, og visst hva som skulle gjøres. Derfor har bujoen i desember tjent mest til en fastholdelse av dagene, som til tider gikk litt i ett. Hva gjorde vi i går? Hvor var vi? Hvem møtte vi? Sånn i etterkant er det veldig fint å kunne gå tilbake og minne oss selv på hvordan vi hadde det.
Let´s do 52/51: Reflection
Kanskje ikke det mest delikate bildet av oss, men her er altså gjengen vår, omtrent midt i jula.
Vi er klare
Hverdagsrotet er ryddet bort, det lukter nyvasket, det skinner i stjerner og lyslenker i kroker som vanligvis er mørke, og ribba er satt på langtidssteking og fyller allerede rommene med lukten av forventning. Vi er klare. God jul! Måtte høytiden bli fylt med det beste for deg og dine.
Snart…
Gavene er pakket inn, og ligger nå og godgjør seg før papiret skal av og forhåpentligvis skape glede og begeistring hos de som åpner.
Eksotisk
I år fikk jeg ikke tak i de rosa avskårne amaryllisene jeg har blitt så glad i å pynte med til jul. I stedet valgte jeg ut denne eksotiske saken (som jeg ikke lenger husker navnet på). Jeg tror det kan bli et hyggelig nytt bekjentskap. Litt edgy, og samtidig fascinerende vakker.
Tørkede appelsinskiver
Med samtidens fokus på bærekraft, tenkte jeg at jeg ville ha et mer naturnært tema i årets julepynt. Å tørke egne appelsinskiver til dekorasjon ble en naturlig følge av dette fokuset. Veldig enkelt også, og det gjør seg selv mens man får unna andre ting som måtte haste. 50-60 grader i komfyren, to timer på hver side. Etterpå lufttørker appelsinskivene seg helt ferdig på egenhånd.
Det har jeg aldri gjort før…
…så det får jeg sikkert til..!