Denne måneden har gjøremålene kommet før bujoen. Vi har jobbet på rutiner, og visst hva som skulle gjøres. Derfor har bujoen i desember tjent mest til en fastholdelse av dagene, som til tider gikk litt i ett. Hva gjorde vi i går? Hvor var vi? Hvem møtte vi? Sånn i etterkant er det veldig fint å kunne gå tilbake og minne oss selv på hvordan vi hadde det.

I november stoppet alt opp. Jeg tillot meg å kjenne på kaoset, og innså at det ikke gikk lenger. Jeg ble sykemeldt, for en lengre periode. Nå bruker jeg bujoen til å sortere tanker og holde meg fast. Jeg trenger hjelp til å huske når maskineriet er overbelastet.

Det har blitt høst på ordentlig, og de travle dagene fra overgangen har nesten blitt til rutiner. Men det er fortsatt alfa og omega å holde oversikt over dagene, ellers kan rutiner skli ut og bli kaos.

Vi står midt i september og holder på å gjøre oss vant til den nye hverdagen. Timene raser unna, og den ene dagen tar den andre med seg i hånda og løper av gårde med den. Jeg prøver å henge med i svingene, og er lykkeligslitenstressa, livredd og tilfreds, i endring. Enda godt da å ha ei bok å sortere timer og tanker i. Farget gyllen for den vakre måneden vi tross alt er i når alt dette nye holder på å skje. Akkurat nå.

Vi er godt inne i august måned, måneden da sommeren ofte (nærmest sømløst) glir over i høst.