En duk på gulvet, en 28mm og ett stykk treåring som skulle være med på sin første fotoutfordring. Det gikk over all forventning. Hun tok instruks, og hadde ro på seg til å bli til jeg hadde det jeg trengte.

En sirlig nedskrevet adresse, gulnet i kantene. Gjemt i det hemmelige rommet i kameraveska som har levd et liv før meg. En gåte. Hvilke minner foreviget dette kameraet?

Det så ut til å bli en grå dag, så jeg startet dagens utfordring med alvelys og en spruteflaske med vann. Jeg tryllet fram et spindelvev ved hjelp av vanndråper, og fikk M til å holde alvelysene bak, med litt avstand fra motivet. Det gjorde jobben, og jeg fikk til det jeg ville.

Kanskje har jeg strukket tematikken for langt, men jeg ville så gjerne ta noen siste portrettbilder av E før hun drar ut i verden og blir borte altfor lenge.

Ukas fotoutfordring ble én dag på overtid, fordi uka som gikk rommet start i ny jobb og det å ta imot et nytt familiemedlem .

Temaet var “soft”, og jeg fortolket det til soft focus.

Noen av sommerkveldene har bydd på spektakulære solnedganger. Men akkurat i kveld var himmelen litt mer ordinær. Siden jeg uansett hadde som målsetting å gjennomføre ukas fotoutfordring -solnedgang- måtte jeg finne en annen måte å gjøre bildene interessante på.