Et ønske om en hvit jul
Snøen kom akkurat idet november ble desember. Men den har ikke landet trygt enda, og mildværet har tæret på den. D har gjort sitt beste for at vi skal få beholde det vi har igjen, og kanskje få litt påfyll etter hvert. Hun har kledd på seg Elsa-kjolen og prøvd å dirigere vinterkreftene fra orkesterplass. Nå krysser vi fingrene for at det skal komme noen snøfiller til, så vi kan få den hvite jula vi drømmer om.
Julestjernas revansj
I våre etableringsår hadde vi alltid julestjerner til jul. Vi følte oss imidlertid unge og fremadstormende og følte på et tidspunkt at de var litt for satte for oss. Vi erstattet dem derfor med andre juleblomster, og glemte dem litt bort. Helt til i år.
Rampenissen in da house
I natt flyttet han inn. Rampenissen.
Instagram i november: fra senhøst til tidlig julekribling
Denne måneden var en transformasjon, som stille foregikk i skjul av et tåketeppe. Fra høst til vinter, fra det diffuse til det sparklende, fra takknemlighet for det som har vært til forventninger til det som skal komme.
Let´s do 52/48: Music
Music is the language of memory
Let´s do 52/47: Words
Vi er aldri for store til å bli elsket eller for små til å drømme.
Let´s do 52/46: Nature
Restene av en hverdag som forsvant. Mose og brune blader holder vakt. Naturen rydder opp uten å klage, skyver sakte det menneskeskapte tilbake i jorden. Novemberlyset legger et tynt slør over det hele og gjør menneskets avtrykk til sitt eget.
Alt vender tilbake til stillhet til slutt.
Høstfest i drivhuset
D og jeg går sammen til skolen hver dag, og har mange fine samtaler på veien. D har blant annet kommet med et ønske om at vi skal innføre en ny familietradisjon: høstfest i drivhuset. Etter flere rusleturer med planlegging ble tankene til noe konkret. Bare fordi en liten jente våget å drømme.
Let´s do 52/45: Joy
Happiness lives
inside of the
smallest moments
Halloweenfest
Det var tid for Halloween, og selv om det er noe ganske nytt i våre liv, har det rukket å bli en tradisjon med noen faste ingredienser for D.
Let´s do 52/44: Time
memento mori,
memento vivere
Instagram i oktober: farger, overskudd og overraskelser
Oktober. Dagene ble mørkere. Tiden gikk saktere. Fargene ble dypere. Det var vakkert og lunt, og skapte rom for ettertanke.
Let´s do 52/43: Gratitude
The joy of being
Let´s do 52/42: Food
Skjønnhet, som alt annet, er forgjengelig.
Med de søteste ideene og de rødeste kinnene
En dag i oktober 2022 var hun visst litt forkjølet. Hun hadde plaster i panna etter en lekeskade og ansiktsmaling i fjeset. Etterpå malte hun meg også. Jeg ryddet i garderoben, og hun lekte med klærne mine.
Fruktstenger av egenplukket rips
D liker å ha med seg fruktstang i nistepakka si. Med litt overskuddsrips i fryseren, tenkte jeg at det kunne være lurt å lage våre egne fruktstenger. D ville veldig gjerne være med. Vi stod midt i et stadig voksende kjøkkenoppussingsprosjekt, og trengte å gjøre noe litt annet sammen.
Let´s do 52/41: Provision
De stille, lune øyeblikkene, fulle av høstens overflod. Vi fyller opp, bevarer, dekker på og deler på avkastningen. Rikdom i det enkle. Fellesskap i det hverdagslige.
Let´s do 52/40: Outtakes
Gamle bilder, nye øyne.
Disse forble i kulissene, men får lov til å tre fram i scenelyset i dag.
Instagram i september: drømmer rundt bålpanna
Høsten kom plutselig, og alle farger endret seg. Omgivelsene var filmatiske, og vi gikk rundt med konstant bållukt i håret. Sola hang sånn på himmelen at den hele tiden minte oss på at den fortsatt var til å regne med.
Rød trapp, røde blomster
Prosjekt gi-trappa-et-ansiktsløft tok tid. Vi har ombestemt oss flere ganger, trenert og mistet motet. Men nå står den der, rød og oppmerksomhetssøkende, og er x-faktoren i rommene våre. Den gjør oss mer vågale og lekne. Vi elsker den.