Plätzchen
Vi har en utvekslingselev fra Tyskland boende hos oss i år. Vi introduserer henne for våre juletradisjoner, og hun viser oss sine.
Julemagi
Rampenissen kan være snill også, når han bare er i humør til det. I dag tidlig våknet D opp til julepynta rom. Og midt i det hele satt Rampenissen og vifta skøyeraktig med tryllestaven sin.
Rampenissen har flyttet inn
I dag tidlig satt han der, med lua godt trukket ned over øynene, og med et spøkefullt glis. Han hadde med seg et brev, med lovnader om mange rampestreker utover i desember.
Instagram i november: myk melankoli i sakte tempo
November var som forventet. Tåkete, våt og melankolsk. Det kan være noe fint i det også. Det gir tid til ettertanke og refleksjoner.
Innhøsting
Vi har hentet inn det siste høsten hadde å by på og venter bare på neste sesong. Tenk, om ikke lenge begynner adventstida…
Let´s do 52/44: Together
På ingen måte de mest kunstnerisk, spennende eller utfordrende bildene. Men de ble til av tre årsaker:
1) Vi har hatt sykdom i huset, og helga kunne ikke brukes til de store utfoldelsene.
2) Fokuset endres når at handler om å trøste og være nær. Dette føltes som et veldig riktig motiv å ta akkurat nå.
3) Jeg trenger å øve på mer bevisst bruk av blitz. Det fikk jeg gjort her.
Like lenge utenfor magen som i magen
Plutselig hadde D vært like lenge utenfor magen som i magen, og hennes avtrykk i verden var klare og tydelige.
Instagram i oktober -tidenes vakreste høst
Høsten eksploderte i de vakreste farger, og dagene rullet av gårde som kjempedønninger på et stormfullt hav.
Tilhørighet
I matchende skremmegensere. Det er jo tid for Halloween, må vite.
Høstdager på kanten av sesongen
Det var måneden for hallovenn, kortere dager og en stille venting på at vinteren skulle komme.
Øyeblikk med lilleD
Tær som krummer seg i velvære over å bli lest for.
På plommeslang hos naboene med prinsessekjole og ansiktsmaling
Når man har en kreativ treåring i hus, blir det automatisk til at man må bli med på noen nye konsepter. I høst var det komboen plommeplukking, prinsessekjole og selvpåført ansiktsmaling. I etterkant kan vi si at det fungerte ganske godt.
Instagram i september: fra det tristeste til det vakreste, fra det såreste til det mest vitaliserende
Sensommeren kollapset inn i høsten, og det var vakkert.
Nesten voksen
Det føles som det var i går, men det er allerede ett år siden…
Dager som fylles av stadig mer variert innhold
Krøller i nakken og travelt opptatt med å ta en viktig telefon.
Den såre nerven på kanten av sommeren
Det var en sånn fin dag da sola kom på gjenvisitt. Vi kunne gå ute med bare armer og leke med ballonger.
Fra liten til ganske mye større
På livets første fotballkamp.
Instagram i august: tid for omveltning
Sommeren slo kollbøtte og ramlet inn i et nytt semester. Alt var nytt og annerledes og til tider litt Alice-in-Wonderland-aktig.
Er lykke en konstant?
Så mange såpebobler vi har blåst. Likevel slutter det aldri å boble av lykke i magen når vi tryller fram de skjøre kunstverkene og legger på sprang etter dem for å fange gleden i hendene våre.
I dag har jeg kjærlighetssorg…
…fordi jeg ga E den siste klemmen på et helt år. Fordi nærværet hennes ikke skal fylle rommene her hjemme før jorda har beveget seg en hel gang rundt sola. Fordi hun ikke var hjemme mer da jeg kom hjem fra jobb i dag.