Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.
Juli 2023
Juli 2023. Sommeren var full av såpebobler og lupiner, og M fikk lage hestehale mens D var distrahert.
Juli 2022
Noen bilder blir bare liggende på lager, i et format man ikke har tilgang til. Slik som disse. Men nå har jeg hentet dem fram, og det er som å ta en reise i en tidskapsel. LilleD, i Pippikostyme og Pippifletter, med rød neglelakk, gylne lokker og runde kinn, i ferd med å lage et rosa kunstverk. Sukk, hjertet mitt.
Fredag: Begynnelser
Eg drømde at eg stod opp tidleg på morgonen, kledde på meg skyggen min og sende han ut blant folk.
Torsdag: Å lyse som en kullstift
Han kjenner pusten sin bli sterkere og sterkere, og til slutt er pusten mye mer enn resten av kroppen og følelsene til sammen; til slutt er han bare pusten, den rolige, dype pusten, en som vokser rundt pusten.
Onsdag: Turister
Hun hadde et annet rom nå, et rom for voksne. Men der fant hun ingen ro. Roen var her, hvor tiden stod stille, hvor hver eneste gjenstand var en suvenir fra hennes barndom.
Tirsdag: Drikke det vannet som ormene hadde ligget i
HVEM SNAKKER OM SØVNEN? Hvem snakker om søvnen vi ikke kan huske? Hvem snakker om det som bare er borte?
Mandag: Tollak til Ingeborg
Det tar så lang tid å komme overeins med seg sjølv. Men så gjer ein det. Til slutt.
Yess, Trondheim
Vi rakk en svipptur innom Trondheim denne sommeren også. D var mest opptatt av å kjenne på byen og å stelle med den nye dukka si. E skulle inn i nytt kollektiv og var midt i prosessen med å flytte ting fra A til B. M og jeg gikk opp gamle stier på nytt i byen der vi for et halvt liv siden møtte hverandre og ble kjærester.
Instagram i juni: noen kapitler lukkes for at vi skal komme videre til de neste
Sommeren har foldet ut kronbladene sine og er intenst til stede. Den har allerede gitt oss noen avslutninger, men samtidig lovnader om nye begynnelser. Vi står midt i den, og prøver å forsyne oss så godt vi kan av den.
Markens grøde
Vi har kanskje ikke den frodigste hageflekken her oppe i fjellbygda vår. Men noe er likevel på gang. Og vi fikk akkurat nok rabarbra til å bake en velsmakende rabarbrakake.
Sommerfest i barnehagen
Vi er i ferd med å virkelig finne feriemodus. Men for å komme dit måtte vi gjennom en rekke avslutninger av ulike slag. Den koseligste (og mest sentimentale) av dem alle var sommeravslutningen i barnehagen.
Blomster under hodeputa
Da ettermiddagen var på hell tok vi på oss fornuftige klær og gikk ut i duskregnet. Målet var klart: å finne sju slag markblomster som kunne legges under puta i natt. D ville drømme om hvem hun kommer til å gifte seg med.
Søstre
Sammen igjen.
Med sommerferien rett rundt hjørnet
Nå kiler det i magen. Sommerfølelsen har lagt seg over landskapet, og snart eier vi tiden vår selv. En liten uke igjen, så er vi der. Svaler, fluesurr, solbrente skuldre, svalende bad, myggstikk og iste. Jeg er klar for alt.
Livets første tannfelling
Prosessen tok sin tid, men en dag datt den plutselig ut. Tanna, altså. D hadde lirket og pirket på den en evighet, og tålmodigheten hennes var i ferd med å ta slutt. Men så var altså tiden inne, og livets første tannfelling fant sted.
Instagram i mai: fra vårtendenser til tidlig sommer
I mai er det alltid som om verden våkner i en liten lykkeeksplosjon og vil ta igjen for alt den har måttet forsake i dvaleperioden. Vår mai var fylt av feiringer, utflukter, årets første bad og tannfelling.
Et våreventyr
Det var en dag i mai, og hvitveisen hadde allerede blomstret lenge. Mormor var på besøk, og da blir vi alltid ekstra eventyrlystne. Mormor knyttet et bånd i håret til D for å kontrollere de lyse lokkene i vindværet. Så søkte vi mot Eventyrskogen, for ly og magisk stemning.
Instagram i april: en våreksplosjon og deilige drømmer i magen
April kom med mer varme enn vi hadde turt å håpe på, og våren bråstartet.
De små øyeblikkene som ble en høytid
Påskedagene forsvant som dugg for sola, én etter én. En jevn flyt av små og litt større øyeblikk, litt som en leken vårbekk. Det ble ingen skiturer i år, ingen fregner på nesa eller utflukt til Langedrag. Men det ble så mye annet.