Når man må ta utekosen med inn
Vi hadde satt oss godt til rette rundt bålpanna, med nystekte kanelsnurrer, kakaovann på termosen og grillspyd med marshmallows. Så kom regnet. Da var det ikke annet å gjøre enn å flytte saligheten inn. Det fungerte ganske godt inne også, i en dyp sofa med myle puter og generell innekomfort.
Magien med bilder
Det var 23. september 2023. En lørdag, for å være helt presis. Vi fyrte opp i bålpanna og spiste middagen ute. D var i sprudlende humør, og høstfargene hadde begynt å sette seg i landskapet rundt oss.
Bålpanne og utetid
Broa mellom sommer og høst, disse dagene hvor blomsterfargene er mer dempet, og høstens fargesymfoni enda ikke har startet. Når det fortsatt ligger en lunhet i lufta, og den varme sesongens glød enda ligger igjen i lufta. Da er det nydelig å nyte dager ute.
Innhøsting
Det ble den tiden på året da vi fikk lønn for arbeidet vi hadde lagt i jorda.
Let´s do 52/38: Tradition
Alt begynner med en gnist.
En anledning til å spise kake
Det var helg, helt i slutten av august, og vi hadde invitert til et lite familielag. D tok på seg sin gladeste kjole, og pyntet seg med krone. Om få dager kom jeg til å fylle år, og det var en perfekt unnskyldning for å samles rundt kakebordet.
Den aller første skoledagen
Så kom endelig dagen. Første skoledag. Hun var preget av stundens alvor, lille D. Denne gangen var det jo helt på ordentlig.
Minstejenta
Den sprudlende jenta som fyller dagene våre med fantastiske tanker og spennende fantasiuniverser, som gestikulerer så veslevoksent, men samtidig elsker å krype opp i fanget og få lange klemmer. Jenta som tegner fram de mest fantastiske bilder i kreative raptuser, og som svinger penselen som en dreven kunstner. Jenta som er en virvelvind av kaos, og legger igjen en sti av sokker, jakker, leker og fargestifter etter seg. Og jenta som kan sitte fordypet i egne prosjekter, uten å merke at tiden rundt henne passerer.
Schultüte
I Tyskland har man tradisjon for å gi førsteklassinger en Schultüte på første skoledag. Det er et kremmerhus fylt med godteri, leker og skolesaker. Vi ville gjøre litt stas på D på samme måte. Det var enda noen dager igjen til skolestart, men sommerfuglene hadde gått helt berserk i magen hennes. Nesten på en sånn måte at det begynte å bli litt ubehagelig for henne. Vi tenkte tiden var inne for å forære henne kremmerhuset.
Snart skolejente
Sommeren lakket mot slutten. Vi syntes D hadde ventet lenge nok og lot henne få skolesekken hun hadde ønsket seg. Hun ble takknemlig og glad. Og plutselig føltes det som skolestarten var rett rundt hjørnet.
En sommerkveld
En sånn fin sommerkveld, full av ansiktsmaling og inntrykk fra jazzfestivalen. Glad og fornøyd, med havregrøt til kveldsmat og gyllent lys inn fra siden. En helt vanlig hverdag, likevel nettopp et sånt minne jeg vil ta vare på. Det er disse øyeblikkene jeg kommer til å savne når D en dag har vokst ut av armkroken og inn i sitt eget voksenliv.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.
Juli 2023
Juli 2023. Sommeren var full av såpebobler og lupiner, og M fikk lage hestehale mens D var distrahert.
Juli 2022
Noen bilder blir bare liggende på lager, i et format man ikke har tilgang til. Slik som disse. Men nå har jeg hentet dem fram, og det er som å ta en reise i en tidskapsel. LilleD, i Pippikostyme og Pippifletter, med rød neglelakk, gylne lokker og runde kinn, i ferd med å lage et rosa kunstverk. Sukk, hjertet mitt.
Fredag: Begynnelser
Eg drømde at eg stod opp tidleg på morgonen, kledde på meg skyggen min og sende han ut blant folk.
Torsdag: Å lyse som en kullstift
Han kjenner pusten sin bli sterkere og sterkere, og til slutt er pusten mye mer enn resten av kroppen og følelsene til sammen; til slutt er han bare pusten, den rolige, dype pusten, en som vokser rundt pusten.
Onsdag: Turister
Hun hadde et annet rom nå, et rom for voksne. Men der fant hun ingen ro. Roen var her, hvor tiden stod stille, hvor hver eneste gjenstand var en suvenir fra hennes barndom.
Tirsdag: Drikke det vannet som ormene hadde ligget i
HVEM SNAKKER OM SØVNEN? Hvem snakker om søvnen vi ikke kan huske? Hvem snakker om det som bare er borte?
Mandag: Tollak til Ingeborg
Det tar så lang tid å komme overeins med seg sjølv. Men så gjer ein det. Til slutt.