Instagram i juni: påfyll av det gode slaget
Det ble endelig måneden som har stått langt der fremme og vinket til meg. Den jeg har strukket meg etter og sett på som livlina mi.
Let´s do 52/26: Sun flare
Lange sommerdager på Sørlandet, kveldssol og folk man er glad i. Kan det bli bedre?
Førstereis som campingturist
Den litt merkelige globale situasjonen vi fortsatt befinner oss i har gjort at vi i år, i likhet med mange andre, har kjøpt oss campingvogn. I helga som var tok vi med oss naboene (som også har kjøpt vogn i år) på en liten prøvetur til en campingplass ikke så altfor langt unna. Der fikk vi øve oss på å sette opp fortelt, sove trangt, lage mat på minimalt areal og bekjempe mygg på mest mulig effektivt vis. Det var noen utfordringer underveis, men hva gjorde vel det når vi stranda lå et steinkast unna og kunne blåse unna alle bekymringer?
Let´s do 52/25: Emotion without a face
Sommerlykke.
Unika i stua
Vi bodde noen år i huset etter bestemor og bestefar. Det var møblert, noe som i begynnelsen føltes litt fremmed. Etter hvert vokste mange av møblene på meg, og noen av dem fikk jeg til og med lov til å adoptere. Dette avlastningsbordet var bonderødt før, og fungerte som TV-bord. Jeg ga det et strøk med maling, og lar det nå passe på magasiner. Litt slitt, men det gjør jobben.
Unika i TV-stua
Denne plakaten fant jeg i en bitteliten butikk et sted i Berlin jeg ikke selv planla å dra til. Senere bragte jeg den med meg på en lang og trang bussreise tllbake til Norge. Den var litt bulkete og preget av kummerlige reiseforhold, men ble likevel raskt et yndet blikkfang på veggen.
Unika i gangen
Når man får gaver bragt hjem i kofferten fra fjerne himmelstrøk… Både hatten og plakaten er kjøpt på lokale markeder, pakket godt inn og fraktet omsorgsfullt hjem til Norge. I nytt miljø blir de eksotiske og unike.
Unika på barneværelset
På rommet til lilleD står en globus som har vært med oss fra et loppemarked nordpå, til shabby chic-stil i huset vi bygde et sted langt borte for lenge siden, via et flyttelass sørover og videre til ulike stiler på flere rom E har bodd på. Den har på forskjellige måter bidratt til akkurat den atmosfæren som trengtes akkurat der den var plassert.
Unika på soverommet
På et marked i Berlin fant jeg et nydelig stillebensmotiv av bugnende valmuer. Jeg vet ikke hvem kunstneren er, men jeg kan se hvert penselstrøk, og vet at det er unikt. Den har selskap av ei dameveske med vakre detaljer og gjennomført utførelse. I mine øyne har den så mye glamour at den lett kunne kommet fra et internasjonalt motehus. Sannheten er at jeg kjøpte den for tjue kroner på den lokale bruktbutikken.
Let´s do 52/24: Foreground focus
Tiden gikk litt for fort, og jeg fikk ikke muligheten til å prøve meg fram så lenge at jeg kom helt i mål. Men et slags resultat ble det nå uansett, selv om jeg nok skulle ønske jeg hadde fått crispheten i det første bildet med på de neste bildene.
Let´s do 52/23: Subject level
Alene hjemme med toåringen ble det litt vanskelig å instruere modellen. Da ble det å skyte fra hofta og håpe på det beste…
Oppussing
De største arbeidsoppgavene er unnagjort. Nå er det endelig rom for litt egenpleie.
Bujo i juni
Jeg er klar for juni. Så klar som jeg aldri før har vært. Nå teller jeg ned dagene som gjenstår av skoleåret, slik at jeg kan gjøre meg ferdig med en arbeidsplass jeg forhåpentligvis aldri skal tilbake til. Etter det står resten av juni og sommeren og livet åpent. Det er sommerfugler i hagen og sommerfugler i magen.
Let´s do 52/22: Artificial light
En lightbox over en regnbueparaply.
Det begynner å føles som sommer…
Vi kan gå rett ut av verandadøra når vi våkner om morgenen, uten å ta på oss sko. Vi spiser melon og jordbær for å svale oss ned, og kan telle skoledagene vi har igjen på fingrene vi har til rådighet. Endelig har sommerfølelsen satt seg i oss.
Instagram i mai: lang tids venting
[Inneholder reklame]
1.Vi ventet på så mye: på godværet, sommeren, på at uendelige regndager skulle ta slutt, på feiringer og svar.
Let´s do 52/21: Golden hour
Det er en fotoutfordring jeg har måttet utsette i flere uker nå, rett og slett fordi sola var en sentral del av den. I går kveld kom den endelig på gjenvisitt etter lang tids fravær. Jeg tok fram kameraet og fortet meg å knipse noen bilder av at den laget glorie jundt jentene mine. Ingenting planlagt, oppstilt eller innstilt. Det var bare et øyeblikk jeg måtte fange. Nå har jeg en nydelig bildeserie av at jentene mine ser på bilder på telefonen min sammen, og at lilleD snurrer rundt i kjolen sin og klatrer opp i klesstativet. Alt fordi sola bare plutselig var her igjen. Endelig.
Sweet sixteen
I dag har vi feiret E. E med det store hjertet, de vide tankene og det gode vesenet.
Let´s do 52/20: An activity
Å male skyer på himmelen.
En påminnelse på nasjonaldagen
Det har vært en hustrig maimåned så langt, og det var ikke noe unntak på nasjonaldagen. Jeg startet dagen med å lete etter hvitveis å pynte med, og fant så vidt nok til en liten bukett. Vanligvis bugner hvitveisenga bak huset vårt, men i år har kaldt og vått vær skapt vanskelige kår for den vakre vårblomsten.