Instagram i februar; dager som feide innom og plutselig var forbi
Solstrålene vokste seg lengre og sterkere, og strakk seg inn gjennom vinduene våre og tvers gjennom rommene. Støvfnuggene danset i solstiene, og alt var i bevegelse.
Hverdagsbursdag
I går, mellom jobb og kveldsmat, fikk vi tid til en bitteliten bursdagsfeiring for D. Hun fylte fire, og alle hjerter gledet seg. Til helga skal hun feire barneselskap for aller første gang, etter grepet covid har hatt om samfunnet i altfor lang tid. Da var det veldig greit å ta en prøvefeiring først, for å sjekke at vi fortsatt husker hovrdan det skal gjøres…
Min dag
Mors dag. Ikke bare kunne jeg sove litt lenger, jeg fikk ikke lov til å stå opp. Så da var det bare å late som jeg sov tungt, mens jeg lyttet til hemmelighetskremmeriet på den andre siden av soveromsdøra.
Instagram i januar: Nyforelsket
Jeg får sommerfugler i magen av det nye året. Det har vært veldig godt mot oss i denne åpningsmåneden.
Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året med en bevissthet om at dette ville bli annerledes, og at det ville være om å gjøre å ta vare på fine øyeblikk og samle dem i en minnekapsel. En minnekapsel vi kunne plukke smil og gode følelser ut av når det kanskje kom tyngre dager.
Desember på Instagram: mye av det samme, litt nytt, og en hel masse improvisasjon
Desember kom like forventet, men likevel like brått på, som alltid. Vi sjonglerte planer samtidig som vi prøvde å legge til rette for kosen i det hele. Det ble godt i år også.
Livets første desember
Det var ingenting å si på matlysten, og det lovet godt for vilje til å smake på all den julete julematen som som skulle serveres framover.
Med husrom til mange
Søtt, klissete, skakt og sjarmerende. Årets pepperkakehus er i boks.
Pepperkakepynting til et nytt nivå
I dag var det den store pepperkakepyntedagen. Uten E, men med I. Selvfølgelig var også D med, og hun hadde full kontroll på hele prosessen.
Jul i Vinterland
I dag gikk turen til Jul i Vinterland. Der spiste vi varme smultringer, kjørte karusell og spaserte under tusenvis av stjerner.
Plätzchen
Vi har en utvekslingselev fra Tyskland boende hos oss i år. Vi introduserer henne for våre juletradisjoner, og hun viser oss sine.
Julemagi
Rampenissen kan være snill også, når han bare er i humør til det. I dag tidlig våknet D opp til julepynta rom. Og midt i det hele satt Rampenissen og vifta skøyeraktig med tryllestaven sin.
Rampenissen har flyttet inn
I dag tidlig satt han der, med lua godt trukket ned over øynene, og med et spøkefullt glis. Han hadde med seg et brev, med lovnader om mange rampestreker utover i desember.
Instagram i november: myk melankoli i sakte tempo
November var som forventet. Tåkete, våt og melankolsk. Det kan være noe fint i det også. Det gir tid til ettertanke og refleksjoner.
Innhøsting
Vi har hentet inn det siste høsten hadde å by på og venter bare på neste sesong. Tenk, om ikke lenge begynner adventstida…
Let´s do 52/44: Together
På ingen måte de mest kunstnerisk, spennende eller utfordrende bildene. Men de ble til av tre årsaker:
1) Vi har hatt sykdom i huset, og helga kunne ikke brukes til de store utfoldelsene.
2) Fokuset endres når at handler om å trøste og være nær. Dette føltes som et veldig riktig motiv å ta akkurat nå.
3) Jeg trenger å øve på mer bevisst bruk av blitz. Det fikk jeg gjort her.
Like lenge utenfor magen som i magen
Plutselig hadde D vært like lenge utenfor magen som i magen, og hennes avtrykk i verden var klare og tydelige.
Instagram i oktober -tidenes vakreste høst
Høsten eksploderte i de vakreste farger, og dagene rullet av gårde som kjempedønninger på et stormfullt hav.
Tilhørighet
I matchende skremmegensere. Det er jo tid for Halloween, må vite.
Høstdager på kanten av sesongen
Det var måneden for hallovenn, kortere dager og en stille venting på at vinteren skulle komme.