
Forført av noe vakkert
Bare et skikkelig bilderas fordi
1) jeg alltid kjøper peoner når sommerferien har begynt
2) peoner er så utrolig fotogene
3) jeg synes alt blir vakrere når det deler plass med peoner
Instagram i mai: festen som bare varte og varte
Mai kom med hverdager og festdager, rutiner og overraskelser. Jeg har hengt med på hele karusellferden, og den har bydd på både luftige svev og gode sommerfugler i magen.
Kunsten å vente
Jeg går og venter på noe jeg ikke helt vet hva er. Kanskje venter jeg på mange ting samtidig. Kanskje har summen av det jeg venter på bare blitt til en eneste stor lengten i meg. Det er litt merkelig å være i Limbo og bare vente på at man skal forstå hva man venter på.
Etter lang tids lengten…
…har jeg endelig fått meg en medinilla.
Instagram i januar: vilje til nytt
Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
Desember på Instagram: luksustid
Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
Romjulsdryss III/III
Dagene renner av gårde, og vi kjenner litt på at det går for fort. Men vi prøver å ta vare på tiden, og prøver så godt vi kan å fylle den med noe fint. Vi spiser mye god mat sammen, og sitter lenge rundt bordet. Vi spiller spill, og ler godt og hjertelig sammen mens vi gjør det. Vi venter på snøen, men har akkurat nok til å ake litt. Vi prøver å ta vare på hverandre og være gode mot hverandre.
Romjulsdryss II/III
I årets julepynt er det mindre glitter og glam enn tidligere år. Det gylne finnes fortsatt, men det er i større grad blandet med jordfarger og naturlige elementer. Jeg synes det har skapt en rolig palett og en god ro i rommene vi lever i. Vi er mye hjemme nå, og da er det godt at omgivelsene våre skaper harmoni og balanse.
Romjulsdryss I/III
Julen 2021. Litt som før, og litt nytt av året. Men først og fremst blomster. Mange blomster.
Vi har kledd på veggene
Det ble ingen oppussingsprosjekter i sommer. Men for å tøyle rastløsheten min litt, fikk jeg i alle fall aksept for å endre litt på uttrykket i spisestua. Det dreide seg ikke om jåleri, men et ønske vokst fram etter måltider rundt bordet. Sola kan bli ganske insisterende akkurat i denne kroken, og da er det greit å kunne ta grep.
Instagram i august: et heftig temposkifte
1. Fargene ble roligere og mer dvelende etter hvert som høysommeren slapp taket. Men livsrytmen eskalerte, og plutselig gikk alt i hurtigfilm igjen.
Instagram i juni: påfyll av det gode slaget
Det ble endelig måneden som har stått langt der fremme og vinket til meg. Den jeg har strukket meg etter og sett på som livlina mi.
Unika i stua
Vi bodde noen år i huset etter bestemor og bestefar. Det var møblert, noe som i begynnelsen føltes litt fremmed. Etter hvert vokste mange av møblene på meg, og noen av dem fikk jeg til og med lov til å adoptere. Dette avlastningsbordet var bonderødt før, og fungerte som TV-bord. Jeg ga det et strøk med maling, og lar det nå passe på magasiner. Litt slitt, men det gjør jobben.
Unika i TV-stua
Denne plakaten fant jeg i en bitteliten butikk et sted i Berlin jeg ikke selv planla å dra til. Senere bragte jeg den med meg på en lang og trang bussreise tllbake til Norge. Den var litt bulkete og preget av kummerlige reiseforhold, men ble likevel raskt et yndet blikkfang på veggen.
Unika i gangen
Når man får gaver bragt hjem i kofferten fra fjerne himmelstrøk… Både hatten og plakaten er kjøpt på lokale markeder, pakket godt inn og fraktet omsorgsfullt hjem til Norge. I nytt miljø blir de eksotiske og unike.
Unika på barneværelset
På rommet til lilleD står en globus som har vært med oss fra et loppemarked nordpå, til shabby chic-stil i huset vi bygde et sted langt borte for lenge siden, via et flyttelass sørover og videre til ulike stiler på flere rom E har bodd på. Den har på forskjellige måter bidratt til akkurat den atmosfæren som trengtes akkurat der den var plassert.
Unika på soverommet
På et marked i Berlin fant jeg et nydelig stillebensmotiv av bugnende valmuer. Jeg vet ikke hvem kunstneren er, men jeg kan se hvert penselstrøk, og vet at det er unikt. Den har selskap av ei dameveske med vakre detaljer og gjennomført utførelse. I mine øyne har den så mye glamour at den lett kunne kommet fra et internasjonalt motehus. Sannheten er at jeg kjøpte den for tjue kroner på den lokale bruktbutikken.
Instagram i mai: lang tids venting
[Inneholder reklame]
1.Vi ventet på så mye: på godværet, sommeren, på at uendelige regndager skulle ta slutt, på feiringer og svar.
Ramme rundt verden utenfor
Kjøkkenet vårt er slitt og gammelt. Vi drømmer om å pusse det opp skikkelig en dag, men foreløpig forblir det på skissestadiet. I mellomtiden klatter vi på litt maling her og der og forlenger levetiden litt til.
Instagram i april
Vi starta måneden med påskeferie, og avsluttet den med helt åpen horisont mot framtiden.