En anledning til å spise kake
Det var helg, helt i slutten av august, og vi hadde invitert til et lite familielag. D tok på seg sin gladeste kjole, og pyntet seg med krone. Om få dager kom jeg til å fylle år, og det var en perfekt unnskyldning for å samles rundt kakebordet.
Den aller første skoledagen
Så kom endelig dagen. Første skoledag. Hun var preget av stundens alvor, lille D. Denne gangen var det jo helt på ordentlig.
Minstejenta
Den sprudlende jenta som fyller dagene våre med fantastiske tanker og spennende fantasiuniverser, som gestikulerer så veslevoksent, men samtidig elsker å krype opp i fanget og få lange klemmer. Jenta som tegner fram de mest fantastiske bilder i kreative raptuser, og som svinger penselen som en dreven kunstner. Jenta som er en virvelvind av kaos, og legger igjen en sti av sokker, jakker, leker og fargestifter etter seg. Og jenta som kan sitte fordypet i egne prosjekter, uten å merke at tiden rundt henne passerer.
Let´s do 52/37: Haze
Life is a series of thousand little miracles.
Notice them.
Vegglidagen: et siste farvel til feriemodus
Bare to dager igjen til skolestart. D kjente på en berg-og dalbane av følelser, fra ren og umiddelbar glede til engstelse for det nye og ukjente. Heldigvis hadde vi en dag igjen full av helt andre ting. Denne dagen skulle vi kose oss. Det var tid for Vegglidagen.
Schultüte
I Tyskland har man tradisjon for å gi førsteklassinger en Schultüte på første skoledag. Det er et kremmerhus fylt med godteri, leker og skolesaker. Vi ville gjøre litt stas på D på samme måte. Det var enda noen dager igjen til skolestart, men sommerfuglene hadde gått helt berserk i magen hennes. Nesten på en sånn måte at det begynte å bli litt ubehagelig for henne. Vi tenkte tiden var inne for å forære henne kremmerhuset.
Snart skolejente
Sommeren lakket mot slutten. Vi syntes D hadde ventet lenge nok og lot henne få skolesekken hun hadde ønsket seg. Hun ble takknemlig og glad. Og plutselig føltes det som skolestarten var rett rundt hjørnet.
En sommerkveld
En sånn fin sommerkveld, full av ansiktsmaling og inntrykk fra jazzfestivalen. Glad og fornøyd, med havregrøt til kveldsmat og gyllent lys inn fra siden. En helt vanlig hverdag, likevel nettopp et sånt minne jeg vil ta vare på. Det er disse øyeblikkene jeg kommer til å savne når D en dag har vokst ut av armkroken og inn i sitt eget voksenliv.
Let´s do 52/36: Movement
Dancing
is
healing
Teltliv på Sørlandet
En lørdag ettermiddag pakket vi i bilen og kjørte mot Sørlandet, til campingplassen vi har vært på flere ganger de siste årene. Det startet med covidsommer, der vi plutselig måtte feriere innenlands. Det ble det siste lille pushet vi trengte for å kjøpe campingvogn. Denne campingplassen på Sørlandet ble vårt Saltkråkan, og vi elsker å være der. Nå er campingvogna solgt, men vi visste råd. I år ble det teltsommer på oss.
Middelaldermarked i Middelalderskogen
En dag i sommerferien dro vi til et parallelt univers. Der tiden har stått stille og verden ser litt annerledes ut.
Instagram i august: wind of change
Ikke overraskende ble august den store overgangsmåneden. Fra full ferie til frisk oppstart på jobb. Fra hete solskinnsdager til høstlige regndager. Fra skjørt og kjoler til langbukser og ullgensere.
Let´s do 52/35: Quiet
Life´s deepest
feelings are
often expressed
in silence
Oppdrag Berlin -til mine kjære tyskelever
Sommer i Berlin. Hvordan orientere seg i bybildet? Hvordan forstå hva man ser og hva slags informasjon man er omgitt av? Jeg gir dere utfordringen å prøve å finne ut av det. Lykke til!
Let´s do 52/34: Long exposure
no one sees what you see/
even if they see it too/
Let´s do 52/33: Shadows
All the beauty of
life is made up
of light and
shadow
Dager i Berlin
M og jeg ga E en tur til Berlin i 20-årsgave. Gaven innebar at hun skulle reise sammen med meg. En mor-datter-tur, med andre ord, med mange muligheter til å få kvalitetstid sammen igjen.
Let´s do 52/32: Clothes
Darling, you are a work of art.
Juli på Instagram: vi skal bare være hjemme og male, vi…
Vi så for oss en rolig juli med tid til å få unna litt forefallende arbeid i og på huset. Vi fikk så mange soldager at vi mistet tellingen, og måtte anstrenge oss litt ekstra for å ikke bare bli liggende under det blå taket og de varmende bølgene.
Let´s do 52/30: Macro
Det store finnes i det små. En hel verden i et kronblad, en uendelig galakse i et øye.