Instagram i juli: staycationish
Juli var overgangen mellom ferie og arbeid, mellom sol og regn, mellom fravær og nærvær.
Såpeboblelykke kommer i så mange former. Vi er stadig på søken etter nye veier inn til lykken, og finner alltid noe nytt å glede oss over.
Juni på Instagram: vannets kraft
Juni kom, og dagene ble fylt til randen av alt som er godt.
De siste øyeblikkene sammen
Så er enda et kapittel avsluttet, og I har reist hjem til Tyskland igjen.
Instagram i mai: en flom av alt som er godt
Endelig kom våren, og sjelden har den vel vært mer velkommen. Livet bråstartet igjen, og plutselig var verden fylt av ny energi.
Myndighetsdagen
I dag fyller E 18 år. Og hun er så altfor langt borte. Men hjertene er like store til tross for avstanden, og vi feirer sammen med henne så godt vi kan.
17. mai -enda et år med annerledesfeiring
Det ble nasjonaldag, og som alle andre dager i år, med en egen vri. E er i Tyskland og kunne ikke feire med oss. I stedet har vi I hos oss, og hun fikk for første gang oppleve bunader, flagg i alle størrelser, russetog og hurrarop.
Lykken er…
…når man en helt vanlig hverdag får vite at i dag kommer det til å bli servert dessert.
Instagram i april: vårlige følelser og litt drakamp
Avskjed, vinter, påske, vår, oppdrag, utflukter, vinter, vinter, vinter. Og sånn forløp april, i et voldsomt dragsug.
En sesong i emning
Vi venter og venter på våren. Det tar tid der ute, for det er så enorme snømasser som skal smelte. Men inne kan vi i alle fall gjøre vårlige sysler, som til og med peker fram mot både vår og høst. Det er tid for å så.
Et snev av varme
Våren stakk innom en tur.
En unik dyrehage
La oss være ærlige: de fleste foreldre frykter dorullhylser. Lubne barnehender lager fantasifulle kreasjoner med dem, og gleden og stoltheten er så tydelig. Problemet er bare hvor man skal plassere kunsten etterpå. For hvor passer den egentlig inn?
Påskefjelltur
Vi tok en impulsiv tur på fjellet etter en lang påskelunsj. Vi pakka sekken med noe godt, og la i vei. Målet for utflukten var hytta, for å sjekke hvordan den har klart seg gjennom den ekstreme vinteren.
Deilig hverdagskjekling
E var hjemme de to ukene før påske, og vi fant raskt tilbake til hverdsgsrytmen vår som familie. Det var overraskende rørende å høre jentene pludre sammen uten at det var en skjerm og geografisk distanse mellom dem.
Instagram i mars: den grenseløse kjærligheten
Mars var full av smil, latter, tårer, gapskratt, melankoli og sommerfugler i magen.
Helgespasertur
Det er så fint når det dukker opp en tidslomme, og sola skinner og lufta er frisk. Da er det beste som finnes å ta på seg komfortable klær og gå til verdens ende. Eller så langt energien holder…
Betydningen av å kunne utfolde seg
D har behov for å uttrykke seg, så da må vi legge til rette for at hun får mulighet til det. Hvis hun vil hente fram alveantrekket fra kostymekofferten, er det selvfølgelig (nesten) alltid rett timing for det. Hvis hun vil ha tre hestehaler, så er jo dét ingen ingen umulighet, selv om det kanskje føles litt rart for en voksen. Og vil hun gjerne male og toppe det hele med glitter -ja, så må vi jo bare la kreativiteten få flyte (og håpe ikke altfor mye glitter havner på avveie…).
Hverdagens kompleksitet
Alvorligheten av å ha funnet ei lita flis i fingeren. Den samtidige lykken i å vite at nå kan man helt sikkert få ha på plaster.
Vinterbursdag
Forrige helg inviterte vi til barnebursdag. Det ble den aller første ordentlige barnebursdagen for D. Og selv om vi har hatt mange barnebursdager for E gjennom årene, har nok covid gjort at det å få storinnrykk i det mest private enda føles litt uvant. Vi valgte derfor å gjøre det til en utebursdag, under åpen himmel og med akkurat så mye armslag som man trenger.
Instagram i februar; dager som feide innom og plutselig var forbi
Solstrålene vokste seg lengre og sterkere, og strakk seg inn gjennom vinduene våre og tvers gjennom rommene. Støvfnuggene danset i solstiene, og alt var i bevegelse.