En tydelig karakter
I mars for ett år siden hadde vi en fersk toåring i hus. Og karaktertrekkene hennes begynte å bli veldig tydelige.
Magien med fingermaling
Når vi tar fram fingermalingen her hjemme, er lykken nesten komplett. Det er noe eget med å få klabbe så mye man vil, og lage vakker kunst av det mens man boltrer seg. Det er fascinerende å se fargene blande seg og skape nye farger.
Den første coronamåneden
Hun hadde akkurat fylt ett år, og var på full fart framover. Akkurat da stoppet resten av verden helt opp.
Forberedelser til vår
I går var det en sånn lang og fin søndag, der vi fikk tid til å gjøre alt mulig. Vi fikk blant annet endelig plantet de frøene vi har gledet oss sånn til å følge gjennom våren, sommeren og høsten. Hele gjengen trådte til, sånn at alle skal føle eierskap til de grønne spirene som etter hvert vil dukke opp.
En liten spasertur nedover memory lane
For meg er det sånn at bildene mine egentlig ikke har blitt til noe før de har havnet på bloggen. Da går jeg gjennom dem, redigerer og beskjærer dem. Før det ligger de bare i mapper på Macen og er en potensialitet. Jeg har fryktelig mange bilder av hverdagslivet, og spesielt av barna. I 2019 fikk vi et nytt tilskudd til familien, og det ble det tatt mange bilder av. Nå vil jeg etappe for etappe gå gjennom disse bildene, og la dem bli til noe. I mangel av et klassisk fotoalbum.
Hytteterapi
Verden er så surrealistisk for tiden. Vi tok med oss de vanskelige tankene på fjellet for å få luftet dem og kanskje også sette dem litt på pause.
Instagram i februar: festdager og korona hånd i hånd
Februar var hjemmedager, vinterdager, sykedager og festdager. Det ene tok det andre, og det var bare å drive med.
Arrr…
Vi har hatt noen intense dager under samme tak -grunnet korona. Etter hvert ble det nødvendig å hente fram den mystiske kofferten under senga. Mer presist: den store utkledningskofferten. LilleD så seg umiddelbart ut en heftig parykk, og så var vi i gang…
Let´s do 52/7: Love
Hjemme hos oss bor det ei prinsesse, og hun snor oss alle rundt lillefingeren. Pappa er intet unntak.
En litt annerledes morsdag
Helt siden mitt første år som mamma, har jeg vært sammen med gjengen min på morsdagen. Men siden forrige morsdag har mye blitt annerledes, og søndagene våre er ikke alltid like skjermet fra omverdenen som de var før. Denne søndagen var M på langvakt i den nokså nye jobben sin, og da måtte vi reorientere litt for anledningen.
Let´s do 52/5: Morning
Det føles ikke så langt igjen til varmere dager når solstrålene begynner å danse i rommene vi lever i. Det er noe helt eget med de første morgenstrålene. De bærer i seg løfter om dager fulle av potensial, på nippet til å springe ut.
Instagram i januar: vilje til nytt
Det nye året kom og var helt atypisk. Januar bragte oss varmebølger og smeltevann, gyllent lys og gåsunger.
Let´s do 52/2: Your everyday
LilleD har vært fokus for denne fotoutfordringen av flere grunner. De to viktigste er kanskje at
1) hennes hverdag er min hverdag når M har jobbvakt fra morgen til kveld
og
2) det er vanskelig å planlegge andre fotoutfordringer med henne, fordi hun ikke har lyst til å sitte stille eller ta instrukser…
I dag handlet det om å ha kameraet klart og prøve å fange hverdagens magi.
Desember på Instagram: luksustid
Desember, den luneste, mykeste og mest hjertevarme måneden. Jeg elsker alt den rommer, og hvordan den er full av forutsigbarhet og tradisjoner. Det er så godt med noe trygt å lande i når så mye annet raser.
Å fortelle et år med tolv bilder
Vi startet året på fjellet, i snøen, og fortsatte også utover å utnytte de fine vinterdagene. Vi tok med oss sparken på luftetur, og tente opp i bålpanna. Dagene var rene, skarpe og friske, og vi opplevde virkelig å sitte med ei hel blokk med blanke ark som vi ønsket å bruke best mulig.
Pepperkakebaking
I dag var det tid for den store pepperkakebakedagen.
Rampenissen har flytta inn…
…og han har lagt igjen et brev, der han lover både mye moro og en del rampestreker. Nå gjenstår det bare å se hvilket selskap han blir i dagene fram mot julaften…
Instagram i november: pause
1.Første november kom med en bråstopp. Jeg ble sykemeldt, og plutselig handlet dagene bare om å finne min egen hvilepuls igjen.
Let´s do 52/45: Candid relationship
Jeg hadde tenkt en stund på ukas utfordring -candid realtionship- og ikke fått noen ideer til hvordan jeg kunne løse den. Jeg trodde jeg måtte finne et motiv som viste et skjult forhold. Litt tilfeldig fant jeg (nesten på overtid) ut at candid ikke betyr skjult (jeg tror jeg i alle år har blitt lurt av den norske oversettelsen candid camera = skjult kamera), men rett fram, ærlig og ekte. Det snudde hele utfordringen opp ned for meg. For hvem er det som har det ekteste forholdet jeg vet om? Jo, jentene mine! Jeg måtte jo bare fotografere dem i samspill, uten å ha for mye regi på det.
Instagram i oktober: de nære ting
Fargene har gått over i en dusere nyanse. Alt forbereder seg på å gå i dvale. Inni meg raser det. Jeg skulle ønske jeg også kunne gå i dvale. Men det kan jeg ikke, og i mellomtiden holder seg fast så godt jeg kan i normaliteten og hverdagen.